Medier: Russland skal ha ødelagt finsk krigsminnesmerke fra 2. verdenskrig

Slaget ved Tali-Ihantala på Det karelske nes ble utkjempet i perioden 25. juni – 9. juli 1944. Da sto 50.000 finske soldater opp mot en overmakt på 150.000 sovjetiske soldater.

Da kampene i sluttfasen av den finske fortsettelseskrigen var over, sto likevel finnene igjen som seierherre. Mot alle odds hadde de klart å stanse den tre ganger så store sovjetiske hæren.

Legendarisk

I juli 1999 ble et krigsminnesmerke over det berømte slaget avduket nord for den russiske byen Vyborg, som tidligere tilhørte Finland. Innskriften «1944 – Slaget ved Ihantala – Ære være heltene», sto risset inn i monumentet på finsk og russisk.

I 2008 sendte Sveriges Radio en dramadokumentar om «Slaget som reddet oss». Historikere omtaler kampene som «Ihantala-miraklet», og en avgjørende hendelse for Finlands kamp for uavhengighet. Slaget regnes som et av de mest legendariske og betydningsfulle slagene i finsk militærhistorie, og det største i sitt slag i Norden.

«En dramadokumentar om slaget ved den karelske grensen, der den finske hæren klarte å stoppe Den røde armés fremrykning vestover. Filmen, som er en av de mest populære filmene i Finland i dag, kalles et monument over krigsheltenes heroiske kamp», heter det i en anmeldelse.

Borte for alltid

Finske medier skriver at Russland har ødelagt minnesmerket over slaget, skriver Ilta-Sanomat . Avisen henviser til den russiske kanalen LenTV24s, som dokumenterer at ordene som er hugget inn i minnesmerket over slaget ved Tali-Ihantala, er blitt pusset bort.

Ilta-Sanomat er Finlands største avis. Den er også størst digital med om lag 2,5 millioner unike brukere.

Ifølge LenTV24 skal russiske myndigheter for en måned siden ha kunngjort at teksten på minnesmerket var ulovlig, og derfor ville bli slettet. En av årsakene skal være at russiske myndigheter mente innskripsjonen forherliget nazister, ettersom bakke- og luftstyrker fra Nazi-Tyskland skal ha kjempet sammen med finske soldater i Ihantala, og bidratt til å stanse russerne, skriver Expressen.

Nå har den russiske mediekanalen publisert en video som skal vise at ordene, som i 1999 ble hugget inn i den store steinen, har blitt fjernet. Flere navneskilt og minnetekster over finske krigshelter er nå borte for alltid.

Den 17. mai 2022 stemte den finske Riksdagen for å søke medlemskap i Nato. 4. april 2023 ble Finland det 31. medlemmet av forsvarsalliansen, noe som har provosert Russland.

Flere kan bli fjernet

LenTV24 skriver at flere krigsminnesmerker fra 2 verdenskrig på Det karelske nes nå risikerer å lide samme skjebne.

– I Leningrad-regionen finnes det fortsatt lignende monumenter som ikke hører hjemme der. De fleste av disse er finske, men det er også tyske. Myndighetene vil etterforske hver enkelt, og hvis det fastslås at disse hellene, tavlene og andre helleristningene bryter med loven, vil de bli fjernet. Arbeidet er ennå ikke fullført, men det vil bli fullført, skriver det russiske nettstedet.

Under slaget ved Tali-Ihantala ble tre sovjetiske hærer stilt opp mot finnene. Angrepet ble støttet av massiv artilleriild, luftangrep og pansrede styrker. Angrepet brøt relativt raskt gjennom de fremste finske forsvarslinjene i Valkeasaari. Finske styrker trakk seg deretter tilbake til bakre forsvarslinjer.

Til tross for at den røde armé klarte å forsere finnenes to første forsvarslinjer og erobre et betydelig område i løpet av ti dager, klarte de ikke å ødelegge den finske hæren, ifølge Wikipedia.

Forsterkninger fra Tyskland

Baron Mannerheim, marskalk av Finland, og den finske øverstkommanderende Karl Lennart Oesch, ba om tysk hjelp 12. juni. Fire dager senere ankom en tysk kampstyrke bestående av 70 kampfly, den 303. stormkanonbrigade, og 122. divisjon Greif. Finnene fikk også utlevert Panzerfaust-panservernvåpen, som viste seg å være et svært effektivt våpen mot sovjetiske tanks.

21. juni spurte den finske regjeringen sovjeterne om muligheten for fred. Svaret kom 23. juni. De krevde en signert erklæring om at Finland var klar til å overgi seg og ba om fred, men den finske regjeringen avviste dette.

Først etter at den sovjetiske offensiven var stoppet på alle primære fronter, var president Risto Heikki Ryti klar til å trekke seg. Finland kunne deretter be Sovjetunionen om fred.

Store russiske tap

Sovjetunionen mistet om lag 5.000 soldater, mens 14.000 ble såret i kampene. Om lag 1.100 finske soldater mistet livet, mens 6.300 ble såret, ifølge historiske dokumenter fra 2. verdenskrig. Sovjetunionen mistet også flere hundre stridsvogner og fly under de harde kampene.

De sovjetiske nederlagene ved Tali-Ihantala og Vuosalmi var de viktigste hendelsene som skal ha overbevist den sovjetiske ledelsen om å opprettholde status quo på den finske fronten, og i stedet konsentrere styrkene mot Tyskland.

Dette skulle bli det siste store slagene i fortsettelseskrigen før Finland og Sovjetunionen inngikk en våpenhvileavtale 4. september 1944.