MDG vant kampen mot sperregrensen: – Mer enn et snevert miljøparti
MDGs Ingrid Liland fikk avslag på søknaden om å ta «Sperregrensen» som mellomnavn. Likevel klarte de grønne å komme seg over den magiske grensen. At partiet har gitt seg selv flere saker å spille på kan være årsaken, mener statsviter.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
– Vi klarte å bryte sperregrensen. Det var ganske mange måneder da vi ikke var i nærheten av sperregrensen, kunne en jublende Arild Hermstad si fra scenen under Miljøpartiet De Grønnes (MDG) valgvake mandag kveld.
Med 99 prosent av stemmene opptalt etter årets valg lander partiet på en oppslutning på 4,7 prosent. Dette gir partiet syv representanter på Stortinget, deriblant Frøya Skjold Sjursæther som med sine 19 år bak seg blir den yngste stortingsrepresentanten noensinne, ifølge VG.
Til ABC Nyheter sier statsviter Svein Erik Tuastad at han ikke er overrasket over at partiet klarte å komme seg over den magiske grensen på fire prosent.
Det hadde imidlertid ikke vært tilfellet for noen få måneder siden.
– På de siste målingene så vi at de lå ganske bra an, men hadde du sagt det til meg i mai og juni hadde jeg vært overrasket. Det er ingen tvil om at de har hatt et sterkt fokus på sperregrensen, sier Tuastad og viser blant annet til MDG-nestleder Ingrid Lilands forsøk på å ta «Sperregrensen» som mellomnavn.
– De var også tydelig på at de var rødgrønne og ikke støttet Listhaug. Dette var lurt, men det har nok ligget noe mer bak, sier han og fortsetter:
– MDG har gått vekk fra å kun være et miljøparti. De har Gaza-saken, markerer seg i EU-saken og snakker om fattigdom. De har vist at de er mer enn et snevert miljøparti, men også et parti SV- , Rødt- og Arbeiderparti-velgere som vil ha noe mer enn miljø kan stemme på. Det var nok dette som gjorde så MDG klarte seg denne gangen.