Mattilsynet må legge bort alvorlige dyrevelferdssaker

37 prosent av meldingene ble ikke behandlet videre fordi Mattilsynet ikke har nok ressurser, sier tilsynet.

Det kom i 2025 inn 10.574 bekymringsmeldinger om dyr. Over halvparten, 5.505 av de sterke meldingene, ble fulgt opp med inspeksjon eller andre undersøkelser. 45 prosent av disse sakene ble fulgt opp med inspeksjon, 5 prosent ble lagt til behandling og 13 prosent ble vurdert på nytt som ikke alvorlig.

– Vi vet at det dessverre til enhver tid er alvorlige saker vi ikke har ressurser til å følge opp. På samme måte som for eksempel politiet, må vi prioritere saker etter alvorlighetsgrad, sier avdelingsleder Jarle Bergsjø i avdelingen landdyr ved Mattilsynet til NTB.

Han understreker at tilsynet gjør sitt ytterste for å identifisere og følge opp de antatt mest alvorlige sakene, men erkjenner at de legger bort meldinger om potensielt alvorlige saker, fordi det er andre saker som er verre.

Kronisk dårlig dyrevelferd

Mattilsynet legger til at bekymringsmeldingene bare er én del av arbeidet med dyrevelferd.

– Vi bruker også mye tid på for eksempel oppfølging av såkalte kronisk dårlig dyrehold, regelverksutvikling på området og ikke minst veiledning til dyreholdere, befolkning og næring, sier Bergsjø.

Nationen skrev at mellom 30 og 40 veterinærer i Mattilsynet jobber nesten fulltid med å følge opp 67 bønder som har kronisk dårlig dyrevelferd i fjøset.

Dersom en bonde har hatt gjentatte brudd på vesentlige krav i regelverket for dyrevelferd i en periode på ett til to år, havner de i kategorien som Mattilsynet kaller Kronisk dårlig dyrevelferd (KDD), skriver avisen.

– Bøndene som havner i denne kategorien, følges tett opp. De må enten vise at de er i stand til å utvikle dyreholdet sitt, eller så må de avvikle drifta, sier Jarle Bergsjø i Mattilsynet.

Dyrevernsnemnd

Om lag 80 prosent av meldingene handler om selskapsdyr og sportsdyr. Når det gjelder dyr i landbruket, har Mattilsynet også flere kilder enn de som blir varslet via Mattilsynets nettside. Det kan være for eksempel slakteriene, rådgivere i næringen eller privatpraktiserende veterinærer.

En gjennomgang av straffesaker relatert til dyrevelferdsloven denne våren viser at det venter 10 rettssaker knyttet til forskjellige tingretter over hele landet.

Mattilsynet er i disse dager i ferd med å ta i bruk dyrevernsnemndene igjen i større grad.

– I første omgang vi vil gjøre dette i de største byene. Nemndene kan gjennomføre første oppfølging av utvalgte bekymringsmeldinger alene. Dette skal bidra til at vi kan kontrollere flere bekymringsmeldinger med fysiske inspeksjoner. Dyrevernsnemdene er privatpersoner som er utnevnt til å bidra med lekmannsskjønn i saker som handler om dyrevelferd, sier Bergsjø.

I 2025 fikk Mattilsynet omkring 3.000 færre meldinger enn i 2024. Noe av forklaringen er justeringer som er gjort i meldingssystemet. Det er lagt opp til å gi bedre kvalitet og mer relevant informasjon i det nye systemet. I tillegg er det også kommet inn omtrent 1.500 færre dubletter.

– Det viktige er ikke hvor mange meldinger vi får inn, men at vi får de riktige meldingene og at disse inneholder nok informasjon til at vi kan vurdere om og eventuelt hvordan disse skal følges opp, sier han.