Matprisene og dyrtiden preger fortsatt unge i etableringsfasen

Mange velger den billigste maten når de handler. Det gjelder de yngste, men også de som er litt eldre.

Undersøkelsen fra Ipsos for Coop viser at nesten halvparten i aldersgruppene 18–29 år og 30–39 år sier de velger rimelige varer framfor det de har lyst på. Dyrtiden gjør at en av fire sier de spiser mindre sunt og variert.

Philipp Engedal, administrerende direktør i matkjeden Coop, sier de ser at prisbevisstheten er høy.

– Samtidig som forventningene til sunnhet, bærekraft og ansvarlig produksjon fortsetter å vokse. Forbrukerne vil ha verdi for pengene, mat som gir energi i hverdagen og løsninger som gjør det enkelt å ta gode valg, sier han.

Rapporten publiseres på et seminar torsdag der matforsyning og beredskap drøftes.

– Vi tar ansvar for matforsyning på høyeste alvor. Vårt viktigste bidrag er å ha effektive systemer som sikrer varetilgang over hele landet i krise- og beredskapssituasjoner, sier Engedal.

Stabilt for rødt kjøtt

Undersøkelsen er gjennomført blant 2000 respondenter. I tillegg er det brukt annen innsikt som salgstall fra Coops butikker.

To av tre av oss er i stor grad opptatt av å spise sunt. Vi vil ha mer naturlige råvarer, proteinrike produkter og alkoholfrie drikke. Ni av ti er opptatt av å spise sunt fordi det er viktig for vår fysisk helse.

Mange forsøker å unngå sukkerholdig drikke, mens halvparten av oss prøver å unngå ultraprosessert mat i det daglige. Samtidig er det også flere som velger plantebaserte råvarer, framfor mer bearbeidede kjøtterstatninger. Coop opplyser at salget av rødt kjøtt har holdt seg stabilt i deres butikker i 2025, mens bearbeidet kjøtt har gått tilbake.

Viktigste barriere blant dem som sier de ikke er opptatt av å spise sunt, er at de synes sunn mat er for dyrt. 48 prosent mener dette. Mange mener også at det er for tidkrevende å tilberede sunn mat (39 prosent).

Best i Midt-Norge og Vestlandet

Geografi spiller inn på hva vi er opptatt av når vi er i matbutikken. Folk fra Midt-Norge og Vestlandet er mest opptatt av å velge norsk mat.

– Folk fra Midt-Norge oppgir i større grad enn innbyggere fra de andre regionene, at de ønsker å støtte norske bønder, viser undersøkelsen.

Blant innbyggere fra Nord-Norge og Østlandet sier også nærmere halvparten at de er opptatt av norsk mat. Lavest scorer de som bor i Oslo, der er det bare 43 prosent som er opptatt av dette.

Det er støtte til bøndene våre som er hovedårsaken til at vi gjerne vil velge norsk mat. Deretter er det viktig at norskprodusert mat har kortere reisevei og er mer miljøvennlig. En stor andel av oss er også opptatt av matsikkerhet, bedre dyrevelferd og strenge regler for bruk av plantevernmidler.

Egen handlenett

Et medbrakt handlenett er nok handlingen som sikrer mange god samvittighet. Blant matvarekundene, sier en av tre at de er opptatt av bærekraft når de handler. Her sier 84 prosent at de tar med seg handlenett i butikken. Folk fra Oslo topper bruken av handlenett.

– To av fem i Oslo sier de er opptatt av bærekraft. Her er de mest opptatt av å velge økologisk, å spise mer plantebasert og mindre rødt kjøtt, ifølge rapporten.

Mange sier også at de ønsker å unngå matsvinn. Blant de som er opptatt av bærekraft, sier tre av fire at de spiser opp maten for å unngå matsvinn. 60-åringene er de flinkeste, og oppgir i størst grad at de spiser opp maten for å unngå matsvinn.

Det vi kaster oftest i søpla, er brød og bakervarer (54 prosent) og frukt, grønnsaker og bær (51 prosent). Deretter hender det at pålegg blir kastet (19 prosent), meieriprodukter (14 prosent), kjøtt og fisk (6 prosent), snack og godteri (3 prosent) og egg (1 prosent).