Mat tilbakekalles nesten to ganger i uken
Mattilsynet tilbakekalte forskjellige typer mat 87 ganger i fjor. Mange husker nok sist vinter, da flere måtte tømme kjøleskapet for egg med for høyt innhold av vitamin D.
Siste
-
Mann dømt til tvungent psykisk helsevern for å ha knivstukket moren
-
Ny video av Ice-drap vekker sterke reaksjoner i USA
-
Iranske ledere varsler skjerpet maktbruk mot demonstranter
-
Organisasjon: Medlemmer av iranske sikkerhetsstyrker drept
-
Syriske regjeringsstyrker vil drive kurdisk milits ut av Aleppo
10 millioner egg ble trukket tilbake etter at en fôrleverandør hadde tilsatt for mye vitamin D i kraftfôret. 60.000 høns og 2800 griser, som hadde fått feil fôr, ble slaktet. For høyt inntak av vitamin D kan være helseskadelig.
I 2025 publiserte Mattilsynet 87 tilbakekallinger, i 2024 var det i 82 tilbakekallinger og i 2023 var det 60 tilbakekallinger.
– En tilbakekalling kan gjelde et lite og marginalt produkt, mens andre er kjempestore med flere tusen produkter som kalles tilbake. Men det viktigste er jo ikke tall, men at mat som kan utgjøre en helserisiko eller fare, ikke når markedet. Mange tilbakekallinger gjøres uten at vi blir informert, særlig fra mindre virksomheter. Så tallet er høyere enn den statistikken vi har, sier seksjonssjef Lindis Folkvord ved seksjon biologisk mattrygghet i Mattilsynet til NTB.
Godteri, marsipankake og surkål
Eksempler på matvarer som ble tilbaketrukket i fjor, var godteri med ulovlig tilsetningsstoff, importerte reker der det ble gjort funn av leukomalakittgrønt, og laks, fiskekaker og oster hvor det ble påvist listeria eller salmonella.
Noen produkter, som for eksempel halvstekte rundstykker og surkål, ble trukket tilbake på grunn av funn av metallbiter. I en type ris ble det funnet rester av smøreolje som kunne være kreftfremkallende. En marsipankake ble trukket tilbake på grunn av udeklarert innhold av mandler og egg.
– Det er mange grunner til at produkter blir trukket eller tilbakekalt. Det kan være udeklarerte allergener, forekomst av kjemiske stoffer, for eksempel for mye av et stoff eller stoffer som ikke skal være der, mistanke om sykdomsfremkallende bakterier eller forekomster av fremmedlegemer som metall og lignende, sier Folkvord.
Informasjonsplikt
Mattilsynet forteller at hovedårsaken til tilbakekallingene er når en virksomhet får mistanke om mulig helsefare i mat eller drikke. Da skal man umiddelbart varsle Mattilsynet og fjerne varen fra markedet. Dersom et produkt som må trekkes tilbake har nådd forbruker, har virksomheten også en plikt til å informere forbrukerne.
– I slike tilfeller vil også Mattilsynet advare forbrukerne gjennom å publisere en tilbakekalling, sier hun og legger til at de fleste aktører i bransjen har gode rutiner for å håndtere dette.
Mattilsynets inntrykk er at virksomhetene stort sett er gode til å oppfylle sin forpliktelse til å trekke tilbake og til å melde om det når det er nødvendig.