Mange vegrer seg for å snakke om skrøpelighet

– Det tankevekkende er at flere eldre enn vi har trodd, lever med skrøpelighet. Samtidig er andelen lav i aldersgruppa 70 til 74 år, og vi kan håpe det satses på å forebygge, utsette og bremse skrøpelighet i framtiden, sier forsker Ingebjørg Lavrantsdatter Kyrdalen ved Nasjonalt senter for aldring og helse til NTB.

Hun har nylig publisert forskning på skrøpelighet i Norge , basert på data fra nesten 10.000 personer over 70 år i befolkningsundersøkelsen HUNT4 70+. Skrøpelighet beskriver innen medisin at man har redusert motstandskraft mot sykdom. I Kyrdalens studie er deltakerne vurdert med skrøpelighet når de har langsom gange, svakt håndtrykk, føler seg utmattet, går raskt ned i vekt og har vansker med dagligdagse aktiviteter.

Fakta om grader av skrøpelighet

Clinical Frailty Scale (CFS) er en skala som brukes for å kunne ta viktige kliniske avgjørelser, basert på i hvilken grad en person er skrøpelig.

1. Veldig sprek: Personer som er robuste, aktive, energiske og motiverte. De trener gjerne regelmessig og er blant de sprekeste i sin aldersgruppe.

2. Sprek: Personer som ikke har aktive sykdomssymptomer, mer er mindre spreke enn kategori 1. De kan ofte trene og være veldig aktive av og til, for eksempel sesongbasert.

3. Klarer seg bra: Personer med velkontrollerte medisinske problemer, selv om de kan ha symptomer av og til. De er ikke regelmessig aktive utover vanlig gange.

4. Lever med svært mild skrøpelighet (tidligere «sårbar»): Denne kategorien markerer en overgang fra å være helt selvhjulpen. Selv om de ikke er avhengig av daglig hjelp fra andre, vil symptomer begrense aktivitet. De klager ofte over at de er «langsommere» og/eller blir slitne/trøtte i løpet av dagen.

5. Lever med mild skrøpelighet: Disse er mer tydelig langsomme og trenger hjelp til mer komplekse aktiviteter i dagliglivet (personlig økonomi, transport, tungt husarbeid). Vanligvis vil mild skrøpelighet i økende grad føre til problemer med å handle eller gå utenfor hjemmet alene, lage mat, håndtere medisiner, og begynne å begrense lett husarbeid.

6. Lever med moderat skrøpelighet: Personer som må ha hjelp til alle aktiviteter utendørs, og med å stelle hjemmet. Innendørs har de ofte problemer med trapper, trenger hjelp til bading/dusj og kan trenge litt hjelp til å kle på seg (veiledning/tilsyn).

7. Lever med alvorlig skrøpelighet: Helt avhengig av hjelp til personlig stell uansett årsak (fysisk eller kognitiv). Likevel frastår de som stabile og uten risiko for å dø de neste 6 månedene.

8. Lever med svært alvorlig skrøpelighet: Helt avhengige av hjelp til personlig stell og nærmer seg livets slutt. Vanligvis vil de ikke komme seg igjen selv etter mild sykdom.

9. Terminalt syk: Nærmer seg livets slutt. I denne kategorien inngår personer med en forventet levetid under 6 måneder, uten at de lever med alvorlig skrøpelighet. (Mange terminalt syke pasienter kan være fysisk aktive inntil de er svært nær døden).

(Kilde: Legeforeningen )

Studien viser at over 10 prosent av dem som var over 70 år i 2019, ble klassifisert som skrøpelige, men det er store aldersforskjeller.

– Bare 3 prosent av dem mellom 70 og 74 år lever med skrøpelighet, mens andelen er tidoblet etter fylte 90 år. Det er først fra 80-års alder vi ser en rask økning av forekomst. Og innen én aldersgruppe kan det være store forskjeller, der noen ligger for døden på hjem, mens andre stiller til start i maraton, sier Kyrdalen.

Vi må snakke om det

Ettersom vi lever stadig lengre, er det forventet en økning i antall eldre med skrøpelighet, som vil legge betydelig press på helsevesenet. Eldre over 90 år med skrøpelighet utgjør i dag anslagsvis 15.000 personer. I 2040 kan det ha økt til nær 30 000 som trenger vesentlig hjelp og støtte.

– Det ligger et alvor i tallene, både at flere lever med skrøpelighet enn vi har trodd, og at det blir enda flere. Vi må kunne snakke om det, men ordet «skrøpelig» er så stigmatiserende og negativt ladet, at en del helsepersonell nærmest ikke vil ta begrepet «skrøpelighet» i sin munn, sier Kyrdalen.

Hun sier det blant helsepersonell og folk flest finnes feiloppfatninger, som at skrøpelighet er statisk, uunngåelig eller noe du ikke kan gjøre noe med.

– Men ved vurdering av skrøpelighet måler vi den fysiologiske reservetanken du kan øse av i møte med sykdomsutfordringer. I tidlig fase kan du øke alle de reservene og bygge på dem, sier Kyrdalen.

Se video: Bruusgaard åpner opp om kreften: – Jeg ville folk skulle le!

Antialdringssamfunn

Hun påpeker at selv om man kan forebygge og bremse skrøpelighet, må det også gjøres endringer i hvordan vi tenker om å bli eldre.

– Hvis man ikke tør å snakke om skrøpelighet, er det jo ikke ordet man fornekter, det er tilstanden. Vi lever på mange måter i et antialdringssamfunn, sier Kyrdalen.

Hun tror at det kan sitte langt inne for mange å akseptere at man blir eldre og vil trenge hjelp.

– Dagens eldre vokste opp med selvstendighet, uavhengighet og mestring som idealer. En alderdom der man blir avhengig av hjelp, truer jo alle disse verdiene. Så vi må også løfte fram at det er lov å bli gammel, å bli skrøpelig og få hjelp. Forebygging av aldring må ikke bli enda en prestasjon som man liksom skal lykkes med, sier hun.

Verdig alderdom

Ved å sjekke folk for skrøpelighet kan man oppdage begynnende funksjonssvikt tidlig og gi persontilpasset behandling og omsorg og unngå at de faller utenfor sosialt.

Ved å tilrettelegge samfunnet kan man gjøre det enklere å fungere i hverdagen. Som å kunne komme seg over en vei før lyset skifter fra grønt til rødt. For selv om ganghastighet på over 1 meter per sekund regnes som at man har godt funksjonsnivå, er det forventet at man går litt fortere i Norge: Norske trafikklys er regulert for at fotgjengere har en ganghastighet på 1,2 meter per sekund.

– I Storbritannia har de faktisk senket dette til 1 meter per sekund, påpeker Kyrdalen.

Tirsdag, 1. oktober, er FNs internasjonale dag for eldre , et tiltak for å sette søkelys på eldre menneskers rett til god helse og livskvalitet. Årets tema er verdighet.

– Personer med skrøpelighet kan bli uverdig behandlet i helsevesenet og samfunnet, og det må vi unngå. Vi må bryte opp stereotyper og vise at fødselsdato alene sier veldig lite om funksjon. Vi må forstå hva skrøpelighet er, og håndtere det sammen, sier Kyrdalen.