Mange eldre står alene på kriserammede Cuba

I Den hellige ånds kirke samler gruppen av eldre seg til et beskjedent måltid. Denne dagen sto kjøttdeig, ris, røde bønner og kjeks med majones på menyen. Et herlig måltid, som ble toppet med en kopp med sterk cubansk kaffe.

– Må Herren fra det høye velsigne måltidet vi nå skal nyte, sang de gamle i kor før de begynte på lunsjen. Et ritual som gjentar seg tre ganger i uken i spisesalen tilknyttet kirken.

Bor alene

Blant de nærmere 50 eldre som møtte fram, var Carmen Casado, en 84 år gammel pensjonert kjemiingeniør. Hun går aldri glipp av disse gratismåltidene. Hennes månedlige pensjon er svært knapp. Hun bor alene, har ingen barn og mottar ikke pengeoverføringer fra slektninger i utlandet.

Casado forteller at kirkemåltidene er et helt nødvendig tilskudd til de knappe rasjonene, som brød, ris og bønner, som hun får tildelt i de statsdrevne butikkene bodegas.

– Dette er en redningsline for oss pensjonister med små pensjoner, forteller Casado. – Det vi får fra bodegaene alene er ikke nok.

Den alvorligste krisen

Cuba gjennomlever den alvorligste økonomiske krisen i landets nyere historie. Situasjonen forverret seg dramatisk i januar da USAs president Donald Trump innførte en oljeembargo på toppen av alle andre amerikanske sanksjoner. Nicolás Maduros fall i Venezuela førte til at oljeforsyningene derfra ble stanset.

Også Mexico stanset sine leveranser etter at USA truet med å innføre straffetoll mot land som forsyner Cuba med olje. Bare noe olje fra Russland i slutten av mars har sluppet gjennom, men det har vært langt fra nok til å dekke behovene.

Cubanere har vært vant til strømbrudd i mange år, men nå forekommer avbruddene daglig – og over hele landet. Vannforsyning, kjøling og kommunikasjon rammes derfor også.

Rammes hardt

De eldre er blant de hardest rammede av krisen. De fleste er tidligere statsansatte – lærere, leger, sykepleiere, teknikere, vaktmestere, advokater – hvis pensjoner vanligvis er svært lave. På toppen er det er blitt færre subsidierte varer. Mange opplever også en tung ensomhet som følge av at mange unge cubanere har valgt å dra utenlands.

Casado ble født i 1942 og var tenåring da Fidel Castros revolusjon seiret. Hun har levd gjennom øyas mest avgjørende hendelser, fra Cubakrisen i 1962 til perioden etter Sovjetunionens fall. Hun opplevde 1970- og 80-tallet, da øyas økonomi ble tungt subsidiert av Sovjetunionen og det cubanske systemet så ut til å bringe en lys fremtid.

– Dette er livet vårt. Vi er født og oppvokst her, sa hun.

Mange i Casados generasjon har i alle disse årene beholdt den revolusjonære ånden, men nå settes den på prøve. Den økonomiske nedgangstiden tvinger dem til å selge sigaretter på gata, stå i kø for et brød og søke gratis måltider.

Et nedslitt land

Etter gratismåltidet rusler Casado de fire kvartalene hjem for å ta seg av husarbeid hun fortsatt utfører uten hjelp. Hjemmet hennes er i andre og øverste etasje i en bygning fra 1800-tallet som, i likhet med mange i hovedstaden, er i fed med å falle fra hverandre.

I et av rommene står et gammelt kjøleskap uten dør. Det gjør i dag nytte som oppbevaringsplass for sko og andre ting.

Det er mange som Casado. Selv før utvandringsbølgen de siste fem årene, var Cuba allerede et av landene med de eldste befolkningene i Latin-Amerika. En av forklaringene var den høye levealderen og de lave fødselstallene.

Ifølge Cubas nasjonale statistikkbyrå var nesten 26 prosent av befolkningen 60 år eller eldre ved utgangen av 2024. Det er nesten dobbelt så mye som det regionale gjennomsnittet på 14,2 prosent samme år, ifølge Den økonomiske kommisjonen for Latin-Amerika og Karibia, CEPAL.

Befolkningsnedgang

De siste fem årene har Cuba dessuten opplevd en befolkningsnedgang på nesten 1,5 millioner, hovedsakelig på grunn av migrasjon. Antallet cubanere som bor på øya, har falt fra 11,1 til 9,7 millioner.

Virkningen av krisen og ungdommens utvandring er synlig ved første øyekast når man går rundt i Havanna. Eldre mennesker går alene i gatene – noen roter i søppel, andre står i lange køer for gratis brød og ris, de grunnleggende subsidierte matvarene staten garanterer hver cubaner.

Situasjonen for de eldre er så kritisk at regjeringen nylig ga private gründere tillatelse til å drive omsorgstjenester for eldre og bofellesskap, et grep som markerer et betydelig brudd med øyas tradisjonelle modell med statlig kontroll.

– Jeg er privilegert

Til tross for situasjonen insisterer Casado på at hun fortsatt er privilegert. Hun er mentalt skarp og har ingen fysiske problemer – hun bruker ikke engang stokk – og klarer seg helt på egen hånd. Hennes eneste medisin er en halv tablett mot høyt blodtrykk, som «så langt» fortsatt er tilgjengelig på de statsdrevne apotekene.

Og til tross for fattigdommen og ensomheten fortsetter hun å ha tro på regjeringen og gir USA skylden for landets problemer.

– Vi gjør alt vi kan her for å få landet framover, sa hun. – Men saken er at vi har en veldig mektig fiende, og han er rett utenfor dørstokken vår, avslutter hun.