Malala ut mot Norge: – Ruller ut den røde løperen for Taliban

– Vestlige land, dessverre inkludert Norge, som hevder at de har en feministisk utenrikspolitikk og at de kjemper for kvinners rettigheter, ruller ut den røde løperen for Taliban, sa Malala i en samtale med forfatter og kommentator Ayesha Wolasmal i Arendal fredag.

Hun anklaget vestlige land for å i stedet prioritere andre saker, som innvandringspolitikk og narkotikahåndtering.

– Også plutselig er ikke kvinners rettigheter eller jenters utdanning noe viktig. Å være forpliktet til likestilling på papir eller muntlig spiller ingen rolle dersom vi ikke handler, sa hun.

Krever omprioritering

Bare 17 år gammel tok Malala i 2014 imot fredsprisen i Oslo rådhus for sin modige aktivisme for at jenter skulle få utdanning. Et arbeid som holdt på å koste henne livet da hun i oktober 2012 ble skutt i ansiktet i et målrettet attentat mot henne i hjemlandet Pakistan.

Siden har Malala vært en internasjonal stemme for kvinners rettigheter, noe som også var på toppen av prioriteringslista fredag.

– Akkurat nå er jeg veldig bekymret for kvinner og jenter i Afghanistan, sa hun.

Lørdag var det fem år siden Taliban igjen tok makten i Afghanistan. Tall fra FNs kultur- og utdanningsorganisasjon Unesco viser at rundt 2,4 millioner jenter i landet ikke har fått skolegang utover barnetrinnet siden dengang. FN har kalt det «kjønnsapartheid».

– Det kan ikke finnes noe kompromiss når det kommer til kvinners rettigheter. Det burde være på toppen av dagsorden, sa hun.

Nedgraderte forholdet

– Norge har ikke vendt det afghanske folket ryggen. Tvert imot, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og viser til at Norge har gitt en halv milliard kroner i bistand.

Han mener Malala har helt rett i at det internasjonale engasjementet for Afghanistan ikke står i forhold til alvoret i situasjonen.

– Kvinner og jenter utsettes for stadig hardere undertrykking og landet står i en dyp humanitær, økonomisk og menneskerettslig krise, sier han i en epost til NTB.

Eide mener man må forholde seg til virkeligheten i Afghanistan for å påvirke utviklingen.

– Det er vanskelig å hjelpe sivilbefolkningen og sikre humanitær tilgang uten kontakt med dem som har makten. Taliban kontrollerer landet. I praksis er det umulig å bistå menneskene i Afghanistan uten å ha noe kontakt med dem som rent faktisk styrer, sier han.

Norge tok i januar 2022 imot Taliban til det som ble omtalt som det første offisielle besøket til et vestlig land etter at de overtok makten.

– Slik kontakt er ikke en normalisering. Norge forblir sterkt kritisk til Taliban-regimet og har ikke normalisert forholdet til landet, sier Eide.

I 2024 nedgraderte Norge det diplomatiske forholdet til Afghanistan, og nektet akkreditering av en ny ambassadør til Oslo etter at tidligere ambassadør Youssof Ghafoorzai ikke lenger var anerkjent av Taliban-regimet.

Ambassaden var i en periode stengt, fram til Taliban etter godkjenning fra Norge gjenåpnet ambassaden i mars 2025. Den styres i dag av en førstesekretær, som fra norsk side blir omtalt som en byråkrat.

Oppfordring til ungdommen

Programkomiteen for Arendalsuka inngikk et samarbeid med Nobelinstituttet for seks år siden, og den har siden hatt mål om å hvert år ha et innslag med en nobelprisvinner.

Malala kunne bli sett rundt omkring i Arendal sentrum allerede dagen før arrangementet, og hun hadde fått en smakebit på norsk kultur. Hun fortalte salen at hun hadde smakt den tradisjonsrike sørlandsbaksten munke, og torsdag ble hun observert på gata ved Pollen med en is i hånda.

Køen inn til arrangementet var lang allerede over en time før det startet. Fredag var 300 av plassene i salen satt av til videregåendeelever. På spørsmål om hun hadde et budskap de unge i salen kunne ta med seg, svarte hun:

– Unge har et potensiale. Jeg vil at dere skal tro på dere selv. Dere har makt til å bringe fram forandring i deres egne lokalsamfunn.

Da hun ble spurt om hva rådet er til de voksne i salen, var svaret klart:

– Hør på de unge.