Maktskifte i Ungarn – Orban veltet etter 16 år

– Situasjonen er forståelig og klar. Det er smertefullt for oss, men tydelig. Vi vil fortsette å tjene vår nasjon fra opposisjonen. Vi vil aldri gi opp, sa Orban da han erkjente valgnederlag søndag kveld.

Mens stemmene ble talt opp, måtte han innse at folket ønsket endring. Opposisjonspartiet Tisza ligger an til en supermajoritet, altså mer enn to tredels flertall, i parlamentet.

I EU trekker mange et lettelsens sukk søndag kveld. Valgvinner og kommende statsminister Peter Magyar heller mer mot EU enn Russland, i motsetning til Orban, som har vært en bremsekloss for en rekke sanksjoner mot landet.

– Europas hjerte banker sterkere i Ungarn i kveld, konstaterer EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.

Bilder viser at flere tusen Tisza-tilhengere samlet seg søndag kveld langs Donaus bredder for å feire valgseieren.

Har holdt pusten

EUs misnøye med Ungarn toppet seg etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022.

EU var lenge villige til å møte begrensninger av pressefrihet og rettsvesenets uavhengighet, undertrykkelse av LHBT+ og korrupsjon med kun skarp kritikk og tilbakeholding av penger.

Orbans Russland-vennlighet og innstilling til krigen i Ukraina har vært langt mer uspiselig. Mens Orbans tidligere allierte i Polen umiddelbart stilte seg på Ukrainas side, har Ungarn stort sett satt seg på bakbeina.

Ungarns utenriksminister tilbød seg like før valget å sende et EU-dokument om Ukraina til den russiske utenriksministeren. Frankrike kalte tilbudet et svik, og det ble snakk om sanksjoner internt i EU, selv om opplysningen ikke lot seg bekrefte.

Supermajoritet i parlamentet

Mye av politikken Orban har innført i løpet av sine 16 år som statsminister, krever to tredels flertall i parlamentet, en såkalt supermajoritet. Til det kreves 133 mandater i parlamentet.

Da 88 prosent av stemmene var talt opp, lå Tisza an til å få rundt 54 prosent av stemmene og dermed 138 mandater.

Orbans parti Fidesz og støttepartiet KDNP får 38 prosent oppslutning og 54 mandater.

Ytre høyre-partiet Mi Hazank kommer med 6 prosent oppslutning over sperregrensen, og kan få sju mandater til støtte for Orban.

Valgdeltakelsen er rekordhøy på nær 80 prosent, og det høyeste som er registrert siden kommunismens fall. Rundt 6 millioner ungarere har stemt ved valget.

Gratulasjonene renner inn

Da Magyar skrev i sosiale medier at Orban hadde ringt for å gratulere med seieren, og statsministeren like etterpå erkjente nederlaget fra talerstolen, begynte gratulasjonene å renne inn.

– Et resultat av stor betydning for hele Europa, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– Ungarerne har valgt samarbeid, Europa og demokrati, sier Høyre-leder Ine Eriksen Søreide, og legger til at russiske forsøk på å manipulere og villede har tapt.

– Sammen er vi sterkere. Et land vender tilbake til sin europeiske retning, sier EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.

Også Frankrikes Macron, Tysklands Merz, Storbritannias Starmer, Finlands Stubb og Sveriges Kristersson har sendt sine gratulasjoner.

– Jeg ser fram til å jobbe tett med deg, som allierte og EU-medlemmer. Dette markerer et nytt kapittel i Ungarns historie, sier Sveriges statsminister.

Politisk rockestjerne

Valgvinner Magyar var relativt ukjent i ungarsk politikk fram til 2024, da han brøt med Orbans parti Fidesz på grunn av en intern barnemishandlingsskandale.

Han rettet søkelyset mot korrupsjon og en dysfunksjonell stat, og etablerte sitt eget parti Tisza (Respekt og rettferdighet). Partiet vekket umiddelbart håp blant misfornøyde ungarere, og han gjorde et godt valg til EU-parlamentet våren 2024.

I motsetning til tidligere forsøk på å velte Orban, har ikke Magyar villet gå i koalisjon med andre partier. Den liberalkonservative politikeren har kjørt solo. Det kan vise seg å være en klok strategi, for nå samler han stemmer fra store deler av det politiske spekteret, også venstresiden.

Samtidig er han forholdsvis ung (45 år) og omtales som karismatisk. Hans nærmeste støttespillere beskriver ham mer som en rockestjerne enn politiker.

Magyar er også god i sosiale medier og har nærmest på Obama-vis knyttet til seg et hav av unge frivillige.

Orbans drøm knust

Viktor Orban (62) var først statsminister i fire år rundt tusenårsskiftet, og ble valgt på nytt i 2010. Siden har han styrt Ungarn med hardere og hardere hånd.

Under valgkampen har opposisjonen kritisert ham for endring av valgkretser og et valgsystem som er rigget gjennom en årrekke til hans fordel, skriver New York Times.

Orban har brukt sine 16 år ved makten til å skape sitt såkalte «illiberale demokrati»: Han har sentralisert maktstrukturen, fylt rettssystemet med egne folk, endret valglovene og skaffet seg tilnærmet full kontroll over mediene.

I tillegg har han vært særdeles rundhåndet overfor lojale støttespillere. Selv liker Orban å framstå som en beskjeden mann, men under hans regjeringstid har familien og hans indre krets blitt styrtrike.

I EU er misnøyen med Orban på bristepunktet, ikke minst fordi Ungarn en rekke ganger har brukt sin vetorett i beslutninger som er viktige for unionen. I desember sa han ja til et stort Ukraina-lån, men under toppmøtet i mars la han ned veto.

Selv har Orban uttalt flere ganger at hans intensjon er å endre EU innenfra.