Makrohus slakter Trump-forslag: – Dette er panikk

TS Lombard mener inflasjonen vil skyte i været hvis Trump deler ut stimuleringssjekker, og trekker paralleller til da sentralbanken måtte kjøre økonomien inn i resesjon.

2.000 DOLLAR TOLL-DIVIDENDE: «Dette har ekko av Bidenomics under pandemien, sist gang myndighetene "kjøpte" velgerne. Det vil fyre opp inflasjonen, og inflasjonen er allerede for høy,» skriver TS Lombard-økonom.
Publisert

Denne artikkelen ble først publisert av Finansavisen.no

For rundt en uke siden lovet president Donald Trump amerikanske borgere – med unntak av dem som tjener over et visst beløp – en utbetaling fra staten på 2.000 dollar, rundt 20.000 kroner, som følge av økte tollinntekter.

Makrohuset TS Lombard og økonom Dario Perkins slakter ideen og mener inflasjonen vil skyte i været og hele den økonomiske syklusen kan «drepes».

«Plutselig handler alt i amerikansk makro om Trumps plan for nye "stimmy"-sjekker. Tollinntektene er "så vellykkede" og gir "så mye penger" at det visstnok bare er rett og rimelig å betale litt tilbake. Det er den offisielle versjonen – som naturligvis er full av motsetninger,» skriver Perkins.

«Sluttspillet er klart»

Det har vært mye snakk om den K-formede økonomien, der de som har mest får det enda bedre – drevet i dag av AI og rally i aksjemarkedene – mens de som har minst får det verre. Stimuleringsgrepet er ment å hjelpe den nedre delen av K-en, ifølge Perkins.

«Uoffisielt er dette et uttrykk for panikk i administrasjonen over økonomien i bunnen av K-en,» påpeker økonomen.

«Uansett: sluttspillet er klart – inflasjon,» fortsetter han.

Kraftig stimulans

Utbetalingene kan komme til å koste staten mer enn tollinntektene. To tusen dollar til rundt 150 millioner mennesker vil koste 300 milliarder dollar, mens tollinntektene er ventet å hanke inn 217 milliarder årlig.

TS Lombard understreker at Trump har en tendens til å overdrive, og at stimmy-sjekkene kan bli lavere enn 2.000 dollar. Men at han vil gjøre noe for den nedre delen av K-en, er klart.

«Dette har ekko av Bidenomics under pandemien, sist gang myndighetene "kjøpte" velgerne. Det vil fyre opp inflasjonen, og inflasjonen er allerede for høy,» skriver han.

Sympati med Burry

For ett år siden trodde Perkins USA var på vei mot en myk landing, men den seneste utviklingen peker mot en lignende situasjon som på slutten av 1960-tallet, da lavere renter førte til økt risikoappetitt før inflasjonen tvang sentralbanken til å bremse økonomien kraftig.

«Fed måtte skape en resesjon. Gjentar historien seg? Og er det dette som til slutt sprekker AI-"boblen”? Man begynner å se hvordan syklusen kan ende,» skriver han.

Når det gjelder Michael Burry og hans veddemål på AI-kollaps, er Perkins enig i synet, men usikker på timingen.

«Den andre store nyheten forrige uke var Michael Burrys «Big Short 2.0». Burry veddet 9,2 millioner dollar mot AI (spesifikt Palantir, på P/E 450) og stengte deretter fondet sitt – antakelig for å minimere den "sosiale kampen" det innebærer å sitte på en stor kontrærposisjon i sluttfasen av en aktivaboble (igjen).»

«Jeg har mye sympati med synet hans (...) Spørsmålet er timingen. Vil mitt end-of-cycle-scenario utspille seg før opsjonene hans utløper i februar 2027? Kanskje,» skriver han.