Magnus-effekten

Espen Agdestein

Alder: 52

Sivilstand: Samboer. En sønn som blir 4 år om noen uker.

Bor: Slemdal

Stilling: Manager for Magnus Carlsen

Aktuell: Er strategen bak Magnus Carlsen, og hans vei til å bli verdensmester og et internasjonalt brand.

Bakgrunn: Digital direktør i Hjemmet Mortensen 2006–2009. Har ellers jobbet vekselvis som gründer og som ansatt i skjæringspunktet teknologi og media siden midten av 90 - tallet.

- Stortingets talerstol blir din. Hvilken sak tar du opp?
Kunstig intelligens og automatisering. Vi må knekke den koden for at det skal komme alle mennesker til gode.

- Hva bør Norge bruke mindre penger på? I alle fall ikke effektivisering av offentlig sektor.

- Hva er din dårligste investering? Jeg jobbet i SOL.no på slutten av nittitallet hvor de ansatte fikk anledning til å å kjøpe aksjer til «gunstige» betingelser før børsnotering.

- Hvilken bok vil du gjerne lese om igjen? Jeg har glede av å gjenoppleve barndomsminner ved å lese kjente og kjære barnebøker for min sønn.

- Hvor drømmer du om å reise? Jeg er mye på reisefot, men drømmer stadig om helt fri med familien på en sydhavsøy.

Det finnes sannsynligvis bare en person i dette landet som går rundt med mobilnummeret til Bill Gates, George Soros, Mark Zuckerberg, Michael Bloomberg, Yurij Milner og Art Levinson på telefonen - bare for nevne en håndfull eksempler på alle de investeringsbanksjefene, Wall Street-lederne, internasjonale industritoppene, toppolitikerne, akademikerne, superstjernene, Hollywood-skuespillerne og andre kjendisene som befinner seg på kontaktlisten.

Ikke bare har han møtt dem og klart å skaffe telefonnumrene deres. De fleste av dem ville endatil bli henrykt over å få en telefon fra det kommunegrå kontoret i syvende etasje i et forretningsbygg med utsikt til Slottsparken i Oslo sentrum.

Nei, vi snakker ikke om Kongen eller Erna Solberg

På akkurat dette kontoret sitter et lite team av app-utviklere, analytikere og regnskapsansatte ledet av seriegründeren Espen Agdestein – i dag bedre kjent som manageren til Magnus Carlsen.

Gulvarealet er akkurat stort nok til å romme arbeidspulten med en enslig MacBook Air og noen kulepenner, et lite møtebord og en golfbag i hjørnet. Et stykke sprakende fargeglad billedkunst henger igjen etter forrige leieboer og bidrar til å friske det beskjedne kontoret.

Les også: Fikk «søndagsbil» til 3,5 millioner

– De fleste gründertyper er egentlig late

For en halv mannsalder siden var Agdestein også gründer. Han startet mat-nettstedet Art of Taste, som i 2003 ble kjøpt av Hjemmet Mortensen. Agdestein ble med på lasset, og fikk etter hvert plass i konsernledelsen, med ansvar for å utvikle Klikk.no.

Helt til jobben hans plutselig gikk ut på å spare 100 millioner koner i driftsbudsjettet. Da fikk det være nok.

– Det er bare ikke meg å sitte i møter og høre på endeløse diskusjoner til man blir grå i ansiktet. Du vet, de fleste gründertyper er egentlig late. De jobber hardt, men det er bare for å kunne pensjonere seg tidligere, forklarer Agdestein til Finansavisen.

– Jeg hadde uansett gått og drømt om et friår. Det måtte være himmelrike på jord. Prøve å få spilt litt mer golf. Unne meg en mer fleksibel arbeidstid for å se hvordan det fungerte.

– I tillegg kunne jeg bruke noe av tiden til å profesjonalisere apparatet rundt Magnus, som jeg hadde fulgt fra sidelinjen lenge.

Han er selv en habil sjakkspiller med en FIDE-rating på ca. 2.400. Han er bror av Norges forrige regjerende sjakkmester, Simen Agdestein, som lenge var lærer og trener for Carlsen på Norges Toppidrettsgymnas i Bærum.

Den mest prekære oppgaven var å prøve å hente inn 4 millioner kroner i sponsoravtaler, noe som viste seg å bli mye vanskeligere enn han hadde tenkt.

– Det var et mye større sjansespill på den tiden. Han var litt i media, særlig da han ble stormester som 13-åring. Men han var bare 18 år og at han kom til å få noen kometkarrieren var langt fra selvsagt.

Les også: Magnus Carlsen klar for nye utfordringer

Jakten på sponsorer

Til slutt ble det likevel sponsoravtaler, likelig fordelt mellom meglerhuset Arctic Securities, Simonsen Advokatfirma, klesmerket G-Star, samt et oppdrag som ambassadør for Sjakk-OL i Tromsø.

Og først da kunne de begynne på den viktigste jobben.

Sponsorer er som regel skrudd sammen slik at de ofte ønsker en form for motytelse i form av en synlige firmalogo som blir sett av flest mulig, gjerne i forbindelse med store sportsarrangementer på tv.

Problemet var bare at sjakk i svært liten grad var noen TV-sport på den tiden.

Men det skulle snart endret seg, for det norske publikum iallfall, da NRK og VG valgte å kjøre storproduksjoner fra Sjakk-VM i Chennai med temasendinger, fullt kommentatorkorps og det hele. Titusenvis fikk gleden av å oppdage sin hittil ukjente men latente sjakkfascinasjon, og satt fjetret i hjørnesofaen mens de så Norge få sin første, og sannsynligvis siste, verdensmester i sjakk.

– Stadig kommer fremmede og sier «Du Agdestein, jeg har aldri verken spilt eller interessert meg for sjakk før, men under VM så jeg hvert eneste minutt.» Akkurat det er mye takket være NRK og VG, konstaterer Agdestein.

Men det var også mye takket være Espen Agdestein. Den gamle mediegründerens egentlige kongstanke har hele tiden vært å bygge opp merkevaren Magnus Carlsen.

– Selv ikke en verdensmestertittel gjør deg til stjerne. Det er det mediene som gjør. Å se Federer spille mot Nadal vil være helt uinteressant hvis du ikke aner hvem de er. Hvor mange Cricket-spillere kan du navnet på for eksempel?

Egentlig lå det måneder med nitid masing og nøye planlagt telefonterror bak da NRK endelig bet på ideen om å gjøre storsatsning mot VM i 2013. Hadde han ikke lyktes med det, er han sikker på at Magnus Carlsen ville vært en langt mer beskjeden merkevare i dag.

– I starten var det mye ringing til aviser og TV. Vi maste på NRK, på VG og på Skavlan-redaksjonen. Og så når man har holdt på med det en stund så merker man på et tidspunkt at elven begynner å snu, sier han til Finansavisen.

Saken fortsetter under bildet

PlayMagnus

Carlsen-merkevaren har siden ekspandert med selskapet PlayMagnus, som står bak Carlsens populære sjakk-app.

– Appen er bare begynnelsen. Vi har veldig mye spennende på blokken, sier Agdestein.

Han har nylig returnert fra et to ukers opphold i USA med lukkede strategimøter og idedugnader om sjakkens fremtid og kommersielle potensial.

– Sjakk er sterkt kommersielt underutviklet. Det er i dag 600 millioner aktive sjakkspillere i verden, og samtlige vet hvem Magnus Carlsen er. For hvert eneste barn i hver eneste skolesjakklubb, enten det er i Uganda eller Sydney, er Magnus den første sjakkspilleren de får høre om.

– Vi kaller det Magnus-effekten. I de yngre generasjonene er han for mange et større idol enn musikkartister og fotballspillere. Smart is the new sexy.

– NRK beviste at sjakk på TV kunne være en enorm publikumssuksess. Tenke på det internasjonale potensialet.

– Har nordmenn egentlig forstått hvor stort dette er?

– Nei. De færreste har nok en gang tenkt over hvor ekstremt usannsynlig det er at lille Norge i det hele tatt skulle få en verdensmester i sjakk. Statistisk sett har du faktisk større sjanse til å bli pave, sier han til Finansavisen.

Managerjobben har endret seg kontinuerlig i takt med Carlsens karriere. Nå om dagen er den største utfordringen å sørge for at verdensmesteren får den roen han trenger til trening.

I en uryddig bunke ligger fan-brev adressert til «World Champion Magnus Carlsen» med rød jenteskrift. Han må også sette opp sportslige team og følge opp støtteapparatet, håndtere medier, forhandle med nye sponsorer, organisere med turneringsarrangører, sette opp arbeidsplaner og program, holde orden på avtaler, snakke med folk som ønsker å møte Carlsen, og avvise så godt som alle som ønsker å møte Carlsen.

– Heller ikke jeg ringer Magnus hver gang jeg lurer på noe. Han skal få ro til å gjøre det han gjør aller best sammen med treningsteamet sitt.

– Vi snakkes kanskje hver andre eller tredje uke. Da har jeg samlet opp alt det viktigste og kondensert det ned til en kort punktliste som Magnus bare kan gir tommel opp eller ned for. Han skal behøve å bekymre seg minimalt for det administrative.

Les også: Slik trener du hjernen yngre

– Inspirere yngre

Når verdensmesteren en sjelden gang har tid til annet enn trening, mesterskap eller representasjonsopppdrag, besøker han gjerne skoler og sjakklubber der han kommer.

– Han er veldig opptatt av å inspirere de yngre, og vil gjerne at det skal komme en etterskog her i Norge. Men tiden til slikt er veldig begrenset. Kanskje en gang i måneden.

– Du skulle sett noen av de forslagene folk kommer med. Det er et massivt trykk av henvendelser fra hele verden. Og det hender han blir med hvis det er viktig nok eller spennende nok. Eller bare veldig gøy.

– Det er kanskje ikke det verste eksempelet, men for eksempel i fjor sommer ville Michael Bloomberg gjerne ha Magnus med på en rundbordskonferanse, sammen med deltagere som blant andre Henry Kissinger og president Recep Tayyik Erdogan.

– Som handlet om hva?

– Om det politiske klimaet mellom USA og Tyrkia etter kuppforsøket.

– Og hva var Carlsen tenkt å bidra med?

– Det må du nesten spørre Michael Bloomberg om. Vi ante ikke hva vi skulle der å gjøre. Vi tenkte det ville bli interessant å overvære et så historisk møte, gliser Agdestein.

– Det er et ganske massivt trykk av folk som vil ha en bit av Magnus. Han møtte en gang Mark Zuckerberg, som absolutt ikke er noen sjakkspiller, men endte med å ha det så gøy at de forsinket en middag med over to timer. Men akkurat den gangen var faktisk Magnus også ganske fjetret. Han hadde aldri før møtt noen som var i nærheten av å ta sjakken så raskt.

– Nå har dere klart å gjøre Carlsen til en verdenskjent merkevare, og samtidig beholdt de norske sponsorene. Er det ingen av investeringsbank-vennene dine som har klart å friste med mer generøse avtaler?

– Magnus kunne garantert dratt inn mye mer penger hvis det var det han ville. Men det er veldig bekvemt å ha med de norske sponsorene som har vært med hele tiden. Vi kjenner dem og de kjenner oss, og de vet hvor mye ro Magnus trenger.

– Og så er det fint å kunne gi litt tilbake og gi litt drahjelp for norsk næringslivs interesser, som når Arctic kan by gjester i New York på en opplevelse som de synes er skikkelig gøy og minneverdig. I Silicon Valley og på Wall Street er han jo større enn en superstjerne.

Carlsen-hypen

Enkelte mente imidlertid Carlsen-hypen hadde gått for langt, da han dukket opp på Time Magazines topp 100-liste over verdens mest innflytelsesrike personer.

– Jeg fikk sjansen til å møte redaktøren en gang og spurte ham om akkurat det. Han sa at Carlsen var en no-brainer. Uansett om du spiller sjakk på en skole i Uganda eller Sidney så vet du hvem Magnus Carlsen er. Han er et idol for en hel generasjon, som betyr at flere barn spiller sjakk, som igjen betyr bedre karakterer. Sjakk har sin plass i skolen.

– Ja, har den nå egentlig det?

– Ja. Sjakkspilling gir barna trening i en rekke basisegenskaper som har direkte nytte for å lære andre fag. Evne til konsentrasjon, systematisk tenking, konsekvenstenking, å se flere steg fremover og å ta avgjørelser med begrenset informasjon. Samtidig er det et spill, så det er ingen terskler eller prestasjonskrav. Sjakk er gøy. Matematikk er et skolefag som man automatisk nærmer seg med mer respekt og mindre selvtillit.

Men selv om Sirkus Carlsen har krevd mer enn ventet, har Agdestein i det minste klart å innfri målet om å spille mer golf.

Han har heller ikke klart å holde seg helt unna gründervirksomheten, men nå oftere i en rollen som giftekniv, gjennom selskapet Idékapital. Der kobler han norske teknologiselskaper med finansieringsbehov med amerikanske interessenter, blant annet ved hjelp av sitt rike kontaktnett i Silicon Valley.

– Amerikanerne er imponerte, for Norge er faktisk svært attraktivt i teknologisk sammenheng. Vi har høy innovasjon, og på grunn av lønnsnivået ligger vi langt foran de fleste andre land på automasjon og å ta i bruk ny teknologi.

– Tidlige start-ups er ikke så spennende. Jeg liker best selskaper som skal ta steget over i en bredere kommersialiseringsfase. Helst teknologiselskaper rettet mot B2M-markedet som er det jeg kjenner best, og helst med et globalt produkt. I denne fasen er det faktisk veldig mange som sliter, og det er hyggelig å hjelpe til

– Hvor mye er egentlig talent og hvor mye er trening?

– Man kommer bare ikke unna at han er et helt vanvittig talent. Det finnes tusenvis av sjakkspillere i verden som jobber like hardt som Magnus. 10.000 timers-regelen kan du bare glemme, det har alle gjennomført lenge før de fyller 16.

– Han har den sjeldne kombinasjonen av talent, et rått mindset og et helt sinnssykt vinnerinstinkt. Samlet gjør det ham til den beste.

– Men hvor mye mer kan du lære om sjakk når du
allerede er best i verden?

–Han sier han fortsatt har veldig mye å lære, og det er faktisk det som holder ham gående. Han har dette helt spesielle mindset-et.

– Som da han begynte å interessere seg for amerikansk basketball. Det var ikke snakk om å gi seg når han følte at han kunne nok. Men han bare grov dypere og dypere og dypere, sugde til seg all informasjon og slet ut vertskapet med spørsmålene si.

– I dag sier han at han nesten blir flau over hvor lite sjakk han kunne da han vant i Chennai. Det er grunnen til at han fortsetter.

– Og han dukket altså opp, ikke i en russisk sjakkbarnehage, ikke på en kinesisk eliteskole, men i Lommedalen.

– Statistisk sett er det jo komplett umulig. Han kommer riktig nok fra en sjakk-interessert familie, men ikke på den måten. Faren har vel uttalt at hans største bidrag har vært å ikke ødelegge talentet ved å prøve å gi gutten noen råd.

– Og det psykiske presset når du sitter der som 25-åring og skal forsvare verdensmestertittelen.

– Det er noe av det mest brutale du kan bli utsatt for, og i sjakk tar det aldri slutt heller. En maratonløper opplever press fra start til hun passerer målstreken, men i sjakk er det før under og etterpå.

– Det finnes nok av sjakkspillere som spiller knallsterkt i de første fire rundene i turneringer, men så mister de nattesøvnen.

– Den evnen til å bevare roen og søvnen gjennom store psykiske påkjenninger har han veldig mye i seg naturlig. Vi har ikke tatt i bruk noen mentale trenere eller noe. Vi er veldig varsomme med å endre på ting. Foreløpig i alle fall.

Saken er først publisert i Finansavisen 13. mai