Macrons valg har gitt statsminister-kaos i Frankrike: – Ikke noe sjakktrekk

I forrige uke fikk Frankrike ny statsminister. Igjen.

Han heter Sébastien Lecornu og er landets tredje nye statsminister etter valget i fjor.

Da president Emmanuel Macron lyste ut nyvalg på begynnelsen av sommeren i fjor, håpet han det ville gi et tydeligere politisk landskap. Resultatet ble det motsatte.

– Det er ingen som er i nærheten av å ha rent flertall. Det er tre jevnstore blokker – venstre, sentrum-høyre og ytre høyre, sier Kjerstin Aukrust, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, til ABC Nyheter.

– Macron prøver å utnevne statsministre som kan ha potensial til å etablere en form for bredt samarbeid på tvers av partipolitiske skillelinjer og blokker, men det er det ikke noen tradisjon for i Frankrike. De er ikke vant til koalisjoner og kompromisser, fortsetter forfatteren av boken «Franske tilstander. Forstå det moderne Frankrike».

Første gang siden 1962

Hittil er det to som har forsøkt.

Michel Barnier ble utnevnt til statsminister to måneder etter valget. Etter drøye tre måneder i jobben, ble han felt.

Det var første gang en fransk regjering ble felt i en mistillitsvotering siden 1962.

François Bayrou, som leder sentrumspartiet Demokratisk bevegelse (MoDem), overtok statsministerjobben en uke senere.

På nyttårsaften innrømmet Macron langt på vei at det var en tabbe å lyse ut nyvalg.

– Oppløsningen av nasjonalforsamlingen skapte mer splittelse blant de folkevalgte enn det skapte løsninger for det franske folket, sa Macron i sin nyttårstale.

– Ingen kan felle Macron

Det mener også Aukrust.

– Å lyse ut nyvalg var ikke noe sjakktrekk. Han er roten til ustabiliteten vi ser nå.

– Flere og flere mener at løsningen på den veldig ustabile situasjonen er at han går av og at det blir et nytt presidentvalg, men det er ingen som kan felle ham, påpeker hun.

Skal det bli et nytt presidentvalg, må Macron selv velge å gå av. Det har han gjentatte ganger sagt ikke er aktuelt. Aukrust har mest tro på at Macron blir sittende til 2027, men tror presidenten kjenner på presset.

– Jo flere som ber om hans avgang, også nærmere sentrum, og mener det kan sjokkstarte fransk politikk, jo større blir presset på ham, sier Frankrike-eksperten.

– Når det er en vedvarende ustabil situasjon fremstår han også svakere utad, sier hun.

Eurosonens største statsgjeld

Bayrou ble sittende nesten tre ganger så lenge som sin forgjenger, men måtte gå i forrige uke. Han klarte ikke å samle støtte til regjeringens budsjettplaner. Frankrike har eurosonens største statsgjeld. Hvordan den skal reduseres, hersker det uenighet om.

Nå skal Lecornu forsøke å finne en løsning og få vedtatt nasjonalbudsjettet for 2026.

– Han er visstnok en veldig god mekler som klarer å snakke med alle, sier Aukrust.

39-åringen kan blant annet vise til at han som forsvarsminister har klart å lande flere forlik. Aukrust tror likevel at statsminister Lecornu kommer til å møte på problemer.

– Det ukuelige Frankrike på ytre venstre har alt sagt at de skal fremme mistillitsforslag. Hvis de får med seg Sosialistpartiet og ytre høyre på det, så blir han felt, sier Aukrust. 

Hun tror ustabiliteten vil fortsette.

– Og dersom Lecornu blir felt, så risikerer vi en ny oppløsning av nasjonalforsamlingen.