Norge

Luster:
Bygger Norges første mikrohuslandsby – forsker mener dette er fremtiden

Interessen for mikrohus har økt kraftig de siste årene. Lone Amundsen flytter fra 500 kvm til et hus på 33 kvardratmeter i det som skal bli Norges første mikrolandsby.

Mikrohusene på 33 kvm settes på plass i det som blir landets første mikrohuslandsby.
Publisert Sist oppdatert

Stadig flere nordmenn drømmer om å bo mindre og enklere. Nå bygges Norges aller første mikrohuslandsby i Skjolden i Luster kommune. Her får beboerne en fellesstue, og landsbyen skal omkranses av en økologisk hage med 1200 epletrær.

Prosjektleder Torill Bye Wilhelmsen kaller landsbyen «et moderne klyngetun». Hun mener at kombinasjonen med at det er i en eplehage og helårshus gjør prosjektet helt unikt.

Prosjektleder Torill Bye Wilhelmsen blir nesten rørt av å se at mikrohusene rigges på plass i Skjolden. Foto: Hans Frederik Bjarkøy, Norske Mikrohus
Prosjektleder Torill Bye Wilhelmsen blir nesten rørt av å se at mikrohusene rigges på plass i Skjolden.

Mikrohusene kom ut for salg i februar, og til nå er åtte av elleve hus solgt. Wilhelmsen informerer til NRK at alle er tilflyttere hittil.

En av kjøperne er 42 år gamle Lone Amundsen fra Nord-Norge. Hun har bodd i et hus på 500 kvadratmeter i Vesterålen siden 2015, og overgangen til et mikrohus på 33 km2 ser hun på som befriende.

Lone Amundsen flytter fra huset sitt på 500 kvm i Vesterålen. Foto: Privat
Lone Amundsen flytter fra huset sitt på 500 kvm i Vesterålen.

– Jeg gir slipp på minst 95 prosent av alt jeg eier, og så langt savner jeg ingenting, forteller hun i et innlegg på Instagram.

Prisen på et mikrohus i eplehagen ligger på fra 2,25 millioner kroner.

– Tar et radikalt valg

Snart er Amundsen på flyttefot, og fra august starter hun i ny jobb i Skjolden.

– Jeg har tatt et radikalt valg. Jeg skaper mer frihet i livet mitt. Jeg nedskalerer kraftig og ser frem til et enklere liv i en økologisk eplehage, forteller hun på Instagram.

For henne kommer fellesskapet til å bli viktig, og hun tror hun kommer til å bruke fellesområdene mye.

– Jeg er veldig glad i å grave i jorda og ordne i hagen. Det blir felles eplehage og grønnsakshage. De blir nok mye brukt, forteller hun til NRK.

– Historisk realisering

For Torill Bye Wilhelmsen i Norske Mikrohus er det stort å se at mikrohuslandsbyen endelig realiseres. Selv om transportetappen er avansert og tidkrevende, må til for å frakte mikrohusene på plass.

– Husene måtte fraktes med politieskorte fordi det er veldig bred transport. Sjåføren fortalte at han hadde kjørt spesialtransport i tjue år, men at dette var den mest avanserte transporten han hadde kjørt, forteller Wilhelmsen til Norske Mikrohus.

Mikrohusene ble fraktet med politieskorte fra Lærdal og inn til Skjolden. Foto: Hans Frederik Bjarkøy, Norske Mikrohus
Mikrohusene ble fraktet med politieskorte fra Lærdal og inn til Skjolden.

– Det var to lange dager, men det var veldig verdt det, legger hun til.

Fra 1. juli i fjor vedtok Direktoratet for byggkvalitet nye regler for oppføring av mikrohus som skal brukes til helårsbolig. Før måtte man følge reglene for vanlige eneboliger, mens nå er det byggekravene for fritidsboliger som gjelder for mikrohus. Det gjør det enklere for folk på bygge mikrohus.

– Det er en veldig kompleks operasjon med å sette ut hus på en skrå tomt, forteller prosjektleder Wilhelmsen. Foto: Hans Frederik Bjarkøy, Norske Mikrohus
– Det er en veldig kompleks operasjon med å sette ut hus på en skrå tomt, forteller prosjektleder Wilhelmsen.


Markedsplassen Finn har merket en betraktelig økt interesse for mikrohus. De kan informere om at det er gjort rundt 4229 søk etter minihus hittil i år, og det er en økning fra 2022.


Linda Glomlien i Finn uttaler til NRK.no at hun tror høye leiepriser kan være en av grunnene til at interessen har økt.

Delingskultur er fremtiden

Forskningsleder ved Sintef Community, Solvår Irene Wågø. Foto: Sintef
Forskningsleder ved Sintef Community, Solvår Irene Wågø.

Ønsket om å bo tettere og nærmere hverandre på mindre areal sier oss at vi har blitt mer opptatt av fellesskapet.

Det mener forskningsleder for arkitektur og samfunn ved Sintef Community, Solvår Irene Wågø.

– Vi ser en åpenbar endring i at folk er mer nysgjerrige på delingsløsninger, sier hun til NRK.

Wågø har forsket på bostedsformer, og hun mener at mikrolandsbyen i Skjolden er noe vi har et stort behov for.

– Vi har behov for alt som kan utfordre den norske modellen der det eneste som gjelder er eneboliger, mener hun.

Hun trekker også frem at delingskultur kommer til å bli et foretrukket levesett for flere fremover, da det også er miljøvennlig og smart for fremtiden.