Verden
Lukasjenko ligger an til sjuende presidentseier i Belarus
President Aleksandr Lukasjenko får 87,6 prosent av stemmene i søndagens valg i Belarus, viser valgdagsmåling. Han har styrt landet med jernhånd siden 1994.
Lukasjenko (70), som blir kalt Europas siste diktator, er dermed klar for sin sjuende periode som landets president.
I løpet av disse årene har han knust all opposisjon blant sine drøyt 9 millioner landsmenn. Ingen var derfor i tvil om utfallet av søndagens valg.
Fire lite kjente politikere hadde rett nok fått tillatelse til å stille som motkandidater, men de var som ventet sjanseløse. Resultatet blir fem nye år for Lukasjenko.
– Et skuespill
Opposisjonelle i eksil kaller valget «et skuespill», og EU-parlamentet har oppfordret omverdenen til ikke å anerkjenne resultatet.
EUs utenrikssjef Kaja Kallas sier EU ikke kommer til å oppheve sanksjonene mot Belarus og kaller presidentvalget en farse.
– Demokrati forutsetter frie, rettferdig og åpne valg. Det er ikke tilfelle i Belarus, sier hun i en uttalelse søndag.
Putin-venn
Lukasjenko blir av eksperter beskrevet som en uforutsigbar leder. I mange år framstilte han Belarus som en bro mellom Moskva og Europa, men de fleste bånd til Vesten røk som følge av regimets maktbruk etter valget i 2020.
Landet ble ilagt strenge vestlige restriksjoner etter at russiske styrker fikk bruke Belarus som springbrett for invasjonen av Ukraina for snart tre år siden.
Lukasjenko svarte med å styrke båndene til Kreml og har med hjelp fra president Vladimir Putin siden festet grepet om makten ytterligere.
Russiske raketter
Putin-vennskapet vil neppe avta i neste presidentperiode. Lukasjenko sa på en pressekonferanse på valgdagen at han venter at Russland skal utplassere nye hypersoniske Oresjnik-raketter i Belarus i løpet av få dager.
Oresjnik er en mellomdistanserakett som angivelig går ti ganger raskere enn lydens hastighet. Trolig kan den også manøvreres i lufta, noe som gjør det vanskelig å skyte den ned.
Lukasjenko sier Belarus ønsker å hjelpe Russland med rakettene for å beskytte mot de nye amerikanske mellomdistanserakettene som er stasjonert i andre deler av Europa.