Lokomotivene i norsk politikk har mistet fart: – Velgerne har blitt mer kravstore

Kun én gang etter andre verdenskrig har ingen av de norske partiene fått minst 25 prosent av stemmene ved et stortingsvalg. I år kan det skje igjen.

Arbeiderpartiet og Høyre er de eneste partiene som har fått minst 25 prosents oppslutning i et stortingsvalg etter andre verdenskrig. Her er Jonas Gahr Støre og Erna Solberg avbildet under en statsministerduell i Arendal i sommer.
Aleksander Simonsen Losnegård Aleksander Simonsen Losnegård
Publisert Sist oppdatert

Ved stortingsvalget i 2001 fikk Ap 24,3 prosent. I de andre 19 stortingsvalgene som er gjennomført etter andre verdenskrig har partiet fått minst 25 prosents oppslutning.

Høyre har oppnådd det samme ved fire anledninger (1981, 1985, 2013 og 2017).

To uker før valget er det bare Ap som ligger an til å få minst 25 prosents oppslutning, ifølge Poll of polls. 

Partiet har i snitt fått 26,9 prosent på de nasjonale meningsmålingene i august.

Etter en toppnotering på 28,5 prosent i snitt i mai, har Aps oppslutning falt. Dermed kan historien fra 2001 gjenta seg om to uker.

Hvorfor er dette relevant?

8. september er det Stortingsvalg. Det er knyttet stor spenning til valget hvor både små og store partier kan være med på å avgjøre utfallet.

Tidligere har enkelte partier tradisjonelt fått større oppslutning ved valg, gjerne over 25 prosent. Det er ikke gitt at det blir tilfellet denne gangen. Når partiene blir likere i størrelse ved at de største partiene blir mindre kan det bli mer utfordrende å bli enige om politikken som skal føres.

Flere partier og saker

Før i tiden var velgerne i større grad bundet av egen klasse da de skulle stemme, sier Svein Erik Tuastad, som er statsviter ved Universitetet i Stavanger, til ABC Nyheter.

Svein Erik Tuastad er førsteamanuensis i statsvitenskap.

– Fram til 1970-årene var det flest arbeidere i Norge og da stemte over 60 prosent av disse på Ap, sier Tuastad. 

– Da klassestemmegivningen forsvant, forsvant hovedbasen til de klassiske arbeiderpartiene, forklarer han.

I tillegg har det kommet nye saksområder, som igjen har gitt grobunn for nye partier.

– Vi kan se på velgerne som om de er på en restaurant og leser menyen: Hvilket parti passer for meg? Velgerne har blitt mer kravstore til hva de vil ha på menyen. 

– Ser disse mønstrene i mange land i Europa

Troy Saghaug Broderstad, førsteamanuensis i sammenliknende politikk ved Universitetet i Tromsø, tror lokomotivenes tid er forbi.

– Mest sannsynlig er den det. Vi ser disse mønstrene i mange land i Europa, at velgere har lavere partilojalitet – de velger forskjellig fra valg til valg – og at partisystemet blir mer fragmentert, forteller Broderstad til ABC Nyheter.

Troy Saghaug Broderstad er førsteamanuensis i sammenliknende politikk.

– Sistnevnte innebærer at stadig flere partier blir med i konkurransen og profilerer seg på enkeltsaker, slik som MDG og Venstre på miljø, og FrP på innvandring, sier han.

Broderstad tror likevel at Ap og Høyre også i overskuelig fremtid vil bli sett på som styringspartier og ha en av de mest foretrukne statsministerkandidatene.

– Det tror jeg etter hvert skjer for Høyre

Tuastad tror at det er mest sannsynlig at Ap og Høyre vil være på et nivå mellom 20 og 30 prosent som det vanlige fremover.

– De fleste velgerne er sentrumsorienterte og ikke på fløyene. Disse to partiene har vanligvis lettest for å få velgere, sier han.

Unntaket er ifølge Tuastad når det er klar misnøye. Da øker støtten til fløypartiene.

– Men så kommer velgerne tilbake, og det tror jeg etter hvert skjer for Høyre.

– I Sverige ser vi at Socialdemokraterna, som sitter i opposisjon, for tiden er på godt over 30 prosent. Det mest sannsynlige er at det svinger på denne måten, fordi velgerne vandrer mye mer enn før. De tradisjonelle styringspartiene er nok svekket, men de er slett ikke borte i Skandinavia, sier Tuastad.

fremskrittspartiet arbeiderpartiet stortingsvalget 2025 norsk politikk høyre