LO krever solid lønnsløft i årets oppgjør

LO vedtar tirsdag kravene til årets lønnsoppgjør. På lista til Norges største arbeidstakerorganisasjon er økt kjøpekraft og lavlønnstillegg.

LO-leder Kine Asper Vistnes her avbildet ved en tidligere anledning.
Publisert

– Vårt viktigste krav er at folks lønninger må opp, og de må stige mer enn prisene, sier Fellesforbundet-leder Christian Justnes til FriFagbevegelse.

LOs representantskap møtes tirsdag for å vedta hovedkravene foran årets lønnsforhandlinger. Sekretariatet foreslår tre hovedkrav: Økt kjøpekraft, lavlønnstillegg og forskuttering av syke-, foreldre- og pleiepenger.

De såkalte frontfagsforhandlingene – der Fellesforbundet, Parat og Norsk Industri blir enige om lønnsoppgjøret for konkurranseutsatt industri – begynner 23. mars. Dette danner rammen for oppgjøret i øvrige sektorer.

Overskudd-krav

Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) spår i sin foreløpige rapport at inflasjonen i Norge ender på 3 prosent i år. LO vil kreve at rammen i frontfaget blir større enn dette. Lønnsandelen, altså den delen av bedrifters inntekter som går til å betale lønn, var i fjor historisk lav på 74,7 prosent.

– Våre medlemmer må få en større del av overskuddet, sa LO-leder Kine Asper Vistnes til FriFagbevegelse etter at TBU a fram sine analyser fredag.

Ansiennitet fra 16 år

Det største LO-forbundet, Fagforbundet, har bestemt seg for sine hovedkrav i kommuneoppgjøret og vil blant annet kreve at ansienniteten i arbeidslivet skal beregnes fra 16 år kontra dagens grense på 18 år, skriver Fagbladet.

– Vi har en del ungdom som begynner å ta helgevakter allerede når de er 15–16 år. Da skulle det bare mangle at det ikke regnes med i ansienniteten, sier Renate Antonsen i Fagforbundet Troms.

– Dette er blitt etterspurt av våre tillitsvalgte og av ungdommer som tar vakter for eksempel som assistenter i eldreomsorgen, sier Antonsen.

Krever at Stoltenberg kommer på banen

I år ligger prisveksten an til å bli høyere enn regjeringens anslag fra fjor høsts statsbudsjett. Dette vil kunne koste kommunene 3 milliarder kroner ekstra, sier Unio til Altinget. De er bekymret for lønnsoppgjøret og krever pengegarantier fra finansminister Jens Stoltenberg.

– Han må komme på banen nå. Det er helt nødvendig for at kommunene skal kunne få til et lønnsoppgjør på linje med privat sektor i år, sier Unio-leder Steffen Handal.

Finansdepartementet skriver i en epost til Altinget at det er for tidlig å konkludere på hva prisveksten vil bli i 2026.

– I mai legger vi fram forslag til et revidert budsjett, der vi har mulighet til å justere innretningen på budsjettet basert på nye forhold, skriver departementet.

(©NTB)