Listhaug vil gi helseforetakene marsjordre: – Øk bruken av private

– Det er sykdom nok til alle, sier Listhaug.

Hun har invitert NTB til et eksklusivt valgkamputspill på det private Ibsensykehuset på Jessheim. Målet er å vise fram det hun mener er sløsing med tid og penger i det offentlige helsevesenet.

For på Ibsensykehuset kan behandling av folkesykdommer som fedme og hjerteflimmer gjøres langt raskere og bedre – om ikke akkurat billigere.

– Vi har siktet oss inn på fagområder der det er lange køer, områder der det offentlige aldri vil greie å få til en akseptabel ventetid, sier gründer og daglig leder Leif Næss, som selv er pensjonert kirurg.

Vil at staten skal ta regningen

Han viser Listhaug rundt i de foreløpig nokså nakne lokalene. På operasjonsstua er den pensjonerte kirurgen Ole Rossvoll i full gang. På operasjonsbordet ligger en pasient i dyp narkose.

– God dag, statsminister, hilser han når Listhaug kommer inn med et helt følge på slep.

Ibsensykehuset startet opp i mars, med en tremånederskontrakt på 100 hjerteflimmeroperasjoner for Helse vest i lomma.

I dag har sykehuset rundt 20 ansatte og får pasienter fra hele landet. Men de må betale selv, enten av egen lomme eller via forsikring.

Listhaug er tydelig på at med Frp i regjering vil staten ta regningen. Helseforetakene får klar marsjordre på å ta i bruk ledig kapasitet på kommersielle sykehus som Ibsensykehuset.

– Ja, definitivt. Vi må jo da ta utgangspunkt i at de ønsker å ta i bruk ledig kapasitet. Da må de få marsjordre om at de skal gjøre det, og sørge for at vi får ned køene, sier hun.

– Staten bruker i dag over 18 milliarder kroner på å kjøpe private tjenester. Hvor mye vil du bruke?

– Vi har ikke et helsedepartement eller finansdepartement til å sitte og regne på hvor mye dette vil koste, men det vi vet, er at vi kan bruke de ressursene som vi har, bedre.

Bedre organisering

Vegg i vegg med Ibsensykehuset ligger en avdeling fra Ahus. Også de tar hjerteflimmeroperasjoner.

Men mens Ahus greier to om dagen, greier Ibsensykehuset mellom fem og sju.

– Vi har organisert oss bedre, sier Næss, som forteller at det kun er sju minutters skiftetid, det vil si klargjøring av operasjonsstua, mellom operasjonene.

På offentlige sykehus er skiftetiden ofte flere timer.

– Sånn blir vi veldig effektive, sier Næss, som mener det er et paradoks at tjenestene de kan tilby, er så lite ønsket av det offentlige helsevesenet.

– Vi er ingen trussel mot kapasiteten. Vi er en verdi. De klarer jo ikke å tilby det samme, sier han og peker på at det medfører en viss risiko for hjerneslag om hjerteflimmer ikke behandles raskt.

Listhaug lytter og nikker.

– I dag bruker staten masse penger på sykefravær, fordi folk ikke får behandling. Så totalt sett så tror ikke jeg at kostnadene blir noe større ved mer bruk av private, sier hun.

Forslag opp av skuffen

Listhaug har også hentet fram et gammelt forslag om en 30-dagers pasientgaranti etter modell fra Danmark, som et stort flertall på Stortinget sa nei til i vår.

Også Legeforeningen har dømt forslaget nord og ned, blant annet fordi det blir umulig å prioritere mellom ulike tilstander.

«Fremskrittspartiets forslag er uegnet til å løse de store utfordringene den offentlige spesialisthelsetjenesten nå står i», heter det i en høringsuttalelse.

Men Listhaug står på sitt.

– 30 dager for utredning, 30 dager for behandling. Det må være målet, sier hun.