Likestilling styrker Ukrainas forsvarsevne

Denne artikkelen ble først publisert hos Kapital.

Høy grad av likestilling og mangfold i Ukraina kan ha en direkte og positiv effekt på landets evne til å kjempe mot Russland. 

– Ukraina ville stått langt svakere uten kvinner i de rollene de fyller i dag, bekrefter forsker Tobias Sæther ved Stabsskolen til Forsvarets Høgskole. – Krig handler i økende grad ikke bare om våpen og teknologi, men også om samfunnets evne til å mobilisere sine menneskelige ressurser effektivt, forteller han.

Sæther viser til historiske eksempler fra andre verdenskrig da kvinner spilte en viktig rolle i blant annet våpenindustrien og støttefunksjoner. – På tilsvarende måte har Ukraina lykkes med å bygge en overbevisende fortelling om forsvarskamp og bygget en nasjonal enhet – et mobilisert samfunn som gjør mer effektivt bruk av sine ressurser, sier forskeren.

– Økt inkludering viktig

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen ser også fordeler ved å rekruttere bredt og mangfoldig i krig.

– Det Ukrainske forsvaret har 70.000 tjenestegjørende kvinner, hvorav 5.500 strider ved frontlinjen. I tillegg har kvinner inntatt flere viktige roller i store deler av det ukrainske samfunnet.

Økt inkludering av kvinner i det ukrainske forsvaret og i samfunnet er viktig for at Ukraina opprettholder motstandskraft mot de daglige russiske angrepene, bekrefter Kristoffersen til Kapital.

– Inkludering gir operativ effekt

Forsvarssjefen trekker følgende paralleller: 

– I Norge har vi allmenn verneplikt. Dette gjør at Forsvaret kaller inn både kvinner og menn fra hvert årskull til tjeneste. Vi gjør dette fordi økt inkludering og muligheten til å velge fra flere, gir oss operativ effekt. Gjennom økt inkludering, øker vår nasjonale beredskap og gir Forsvaret en større utholdenhet i den operative strukturen for innsats i krise eller krig, sier Kristoffersen.

Antall kvinner i forsvaret doblet seg

Kapital har spurt Sæther hvilken betydning det har at hele befolkningen deltar aktivt, både militært og sivilt, i nasjonens beredskap.

– Det er et sammensatt bilde. På den ene siden rammes kvinner i krig uforholdsmessig hardt, for eksempel gjennom seksualisert vold i områder okkupert av russiske styrker. Dette dokumenteres av FN og uavhengige observatører. Samtidig er rundt 90 prosent av de ukrainske flyktningene kvinner og barn – mange av dem i en usikker og midlertidig tilværelse, forteller han.

– På den andre siden har krigen medført betydelig økt kvinnelig deltagelse både i forsvaret og sivilsamfunnet. Antallet kvinner i det ukrainske militæret mer enn doblet seg bare i løpet av det første året etter invasjonen i 2022. Kvinner er også svært aktive i helsevesenet, diplomatiet og byråkratiet, og de har en avgjørende rolle i humanitær innsats og mobilisering av ressurser til krigen – både i og utenfor Ukraina. Dette skiller seg fra Russland, hvor sivilsamfunnets rolle er svakere og mer passiv.

– Forsvaret bør speile befolkningen

– Hva med USA og Trumps politikk mot transpersoner og mangfold i forsvaret – kan det svekke forsvarsevnen?

– Når et samfunn splitter seg i spørsmål om inkludering og mangfold, kan det svekke evnen til å stå samlet i krisesituasjoner. Tidligere var mangfold og ideen om USA som et land av migranter med ulik bakgrunn, religiøs tilknytning og politisk overbevisning, en sentral del av den amerikanske nasjonsfortellingen. Dette utfordres nå i økende grad, forteller forsvarsforskeren.

– Når presidenten stiller seg på én side i slike normkonflikter, kan det undergrave tilliten til at forsvaret representerer hele folket. Det er ikke nødvendigvis slik at stridsevnen svekkes direkte, men et forsvar bør være et speilbilde av befolkningen for å hente ut både motivasjon og legitimitet og virke effektivt.

– Står samfunn med høy grad av likestilling og mangfold bedre rustet mot trusler som krig og desinformasjon?

– Trolig ja. Når man bygger et samfunn der flest mulig føler seg sett og hørt, øker dette sjansen for at folk finner effektivt sammen i krise og krig, og har tillit til at systemene virker og fronter deres interesser. Tillit til myndigheter er også viktig i en tidsalder der informasjonskrigføring og digitale trusler øker. Det handler ikke bare om styrke på slagmarken, men også om å vinne fortellingen om hva man kjemper for – og hvem som får være med i den kampen.