Lene Alexandra Øien åpner om grusom episode

Lene Alexandra Øien (41) har hatt en variert karriere så langt. Hun har vært artist, nakenmodell, stripper og sanger, og var en av de første såkalte glamourmodellene på 2000-tallet. Hun har figurert i realityprogrammer som «Robinsonekspedisjonen«, «71 grader nord», «Skal vi danse», «Idol» og «Fangene på fortet». Hun har også to opptredener i Melodi Grand Prix (MGP).

De siste årene har hun jobbet som personlig trener, rådgiver og coach for næringslivsledere, og i mars 2023 tok hun NM-gull i benkpress.

Denne uken lanserer Dagbladet sitt nye TV-konsept «Reality-legendene». Her er Lene Alexandra Øien en av deltakerne, sammen med Anita von Krogh, Erlend Elias Bragstad, Vida Lill Gausemel, Adrian Sellevoll og ekteparet Eunike og Frank Tore Aniksdal.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Gruppevoldtatt

I et intervju med Dagbladet forteller Øien om en hendelse da hun var tolv år, som skulle prege henne resten av livet.

– Jeg ble gruppevoldtatt.

Øien fortrengte hendelsen. Hun ville bare glemme. To år senere fikk hun diagnosen manisk depressiv med spiseforstyrrelser, og ble satt på lykkepiller. Selv mener Øien hun aldri var manisk depressiv, og at hun ble feildiagnostisert.

I «Reality-legendene» forteller Øien om overgrepene overfor de andre TV-profilene.

– Når du er tolv år har du ikke rukket å opparbeide deg så veldig mye selvsikkerhet. Den lille selvsikkerheten jeg hadde opparbeidet meg, den ble revet bort fra meg, forteller Øien til de andre deltakerne.

Øien valgte å «skru av alle følelsene» og snakket ikke med noen om overgrepene. Dette kan ifølge henne selv ha gjort at hun havnet i utagerende miljøer de neste åtte årene. Fra hun var tolv til hun ble 20, var hun ifølge seg selv «helt ute å kjøre» med festing, kokain og ecstasy.

ADHD

I fjor ble Øien diagnostisert med ADHD. Da falt flere brikker på plass.

I et Instagram-innlegg hun publiserte etter hun ble diagnostisert, forteller hun at hun har coachet mange ressurssterke mennesker med samme diagnose. Hun innrømmer at diagnostiseringen utløste en del følelser og tanker som ikke var så hyggelige, men i dag er hun takknemlig.

– Vi har alle våre styrker og svakheter. Jeg velger å se på ADHD som min superkraft. Jeg tror ikke jeg hadde vært der jeg er i dag uten ADHD.