Legetime på video: – Disse plagene må undersøkes i virkeligheten

De senere årene har det dukket opp en rekke aktører som er rene tilbydere av legekonsultasjoner via video. I tillegg har en del legekontorer også hatt et slikt tilbud ved siden av tradisjonelle, fysiske konsultasjoner.

På grunn av coronasituasjonen har det store flertallet av landets 5000 fastleger også tatt i bruk video. Og antallet videokonsultasjoner som gjennomføres, har økt med flere hundre prosent.

Thorleif Jansen, lege og medisinsk ansvarlig i KRY, som har tilbudt videokonsultasjoner i Norge siden 2017, er glad for veksten i bruk av digitale helsetjenester.

– Det har lenge vært en diskusjon blant helsepersonell om slike tjenester, og coronakrisen har samlet frontene, sier Jansen.

Men selv om videokonsultasjoner har mange fordeler, har de også sine begrensninger. KRY deler nå sine retningslinjer når det gjelder hvilke pasienter som ikke bør oppsøke de digitale alternativene, men heller bør få en fysisk konsultasjon.

– Hvorfor deler dere disse retningslinjene nå?

– Jeg tenker at det er all grunn til å ha tillit til landets fastleger som nå tar i bruk video, at de vet å sette grensene for bruk av video. Leger har krav om å drive forsvarlig praksis uansett hvordan vi yter helsetjenester, og dette er fastlegene godt i stand til å definere selv, sier Jansen til ABC Nyheter og fortsetter:

– Samtidig er det bra om fagmiljøer kan hjelpe hverandre ved å dele erfaringer med hverandre. Det vil vi gjerne bistå med. Det er også bra for befolkningen å få en forventningsstyring før de bestiller et digitalt møte med legen.

Bakgrunn:Færre går til legesjekk: – Faren er åpenbar

– Disse bør ikke bruke digitale konsultasjoner

– Hva er de viktigste begrensningene ved videokonsultasjoner?

– En del problemstillinger og tilstander må undersøkes fysisk eller man må ta laboratorieprøver, da får man ikke gjort en fullstendig undersøkelse ved videokonsultasjon. Da må man i tillegg til eller i stedet for videokonsultasjon, gjøre en fysisk konsultasjon, svarer Jansen.

Følgende symptomer og lidelser bør som hovedregel, ikke rettes til de digitale helsetjenestene i første omgang, ifølge KRY:

• Problemer i ørene: Smerter og dottfølelse bør som hovedregel ikke behandles via videokonsultasjon. Øreverk eller dottfølelse i ørene kan være både ørevoks og ørebetennelse, men også sjeldnere årsaker som for eksempel svulster på hørselsnerven. Her er det viktig undersøke øregangen og trommehinnen, eventuelt også andre undersøkelser, for å stille riktig diagnose.
• Bronkitt og lungebetennelse: Symptomer på infeksjon i nedre luftveier, altså bronkier og lunger kan være dyp, kraftig hoste, tungpust, vondt i brystet når man trekker pusten og feber. Her bør man undersøkes fysisk og eventuelt ta blodprøver for å kunne diagnostisere og behandle trygt og riktig.
• Halsbetennelse: Som hovedregel bør halsbetennelse undersøkes fysisk og det bør tas prøve, før en eventuelt behandler med antibiotika. Senere forskning viser dessuten at halsbetennelse sannsynligvis bør behandles med antibiotika sjeldnere enn det som har vært vanlig tidligere.
• Behandling av urinveisinfeksjon: For kvinner over 15 år, som ikke er gravide, kan en i en del tilfeller behandle urinveisinfeksjoner med antibiotika, uten å gjøre undersøkelse av urinen. Men i en del tilfeller, som for eksempel om barn, menn eller gravide kvinner har symptomer på urinveisinfeksjon, anbefales det at det alltid skal undersøke urinen for bakterier. Da må man til fysisk klinikk for å få gjort dette.

Som eksempler på hva de som hovedregel mener kan følges godt opp via videokonsultasjon, trekker Jansen frem forskjellige typer utslett og enkle hudinfeksjoner, febersyke barn og øyeinfeksjoner.

Det samme gjelder også flere typer muskel- og skjelettplager hvor enkle øvelser utført av pasient, vist over video, ofte gir legene nødvendig informasjon for videre oppfølging, forklarer han.

– Vi forholder oss til nasjonale retningslinjer, anbefalinger og beslutningstøtte der det er tilgjengelig, men vi har også sett behov for å gi ekstra beslutningsstøtte til legene våre, som er tilpasset en digital plattform. De er basert på nasjonale føringer og god praksis, og så tilpasset til den digitale plattformen, sier medisinsk ansvarlig i KRY.

Les også:Google og Apple går sammen om smittesporing

Telefon- og videokonsultasjon ved covid-19?

I en artikkel i Tidsskriftet for Den norske legeforening advarer leger om at tiltakende respirasjonssvikt ved covid-19 er vanskelig å vurdere per telefon eller video. De mener fastleger eller legevaktsleger bør ha lav terskel for sykebesøk.

KRY har listet opp bronkitt og lungebetennelse, infeksjoner i nedre luftveier, som tilstander som ikke egner seg for videokonsultasjon. Jansen mener likevel det er greit å følge opp covid-19-syke over telefon- eller videokonsultasjon, slik som gjøres i stor skala i disse dager.

– Jeg er helt enig i at man bør ha lav terskel for å tilby fysisk undersøkelse eller for å dra på sykebesøk dersom man mistenker mer alvorlige symptomer av covid-19.

– Samtidig er det mange som har veldig milde symptomer. Det å følge opp disse regelmessig og systematisk via telefon, eller enda bedre via video, kan være en god og ressursøkonomisk oppfølgingsmåte, som samtidig reduserer risiko for smitte.

Smittevern er bare en av mange fordeler med videokonsultasjoner, ifølge Jansen.

– I forbindelse med corona, er det smittevern som er den største fordelen. Pasienter slipper å ta med seg smitte eller å risikere smitte ved å møte opp fysisk til saker som ikke behøver fysisk undersøkelse, svarer Jansen.

– Behøver ikke bruke tid på å reise og vente

Ellers er ressurseffektivitet en stor fordel, forklarer han.

– Det gjelder både for pasientene og samfunnet, ved at man ikke behøver å bruke tid på å reise og vente. Det er også et miljøaspekt, ved at man ikke trenger å bruke drivstoff på reisen og dermed får mindre utslipp.

En tjeneste som KRY, bidrar også til effektiv bruk av kompetanse, ifølge Jansen.

– Leger som har ledig tid kan bidra, uansett hvor de befinner seg, på hjemmekontor eller sitt eget kontor. En slik tjeneste kan også utvides til å bygge på forskjellig typer kompetanse og språkkompetanse. Vi har leger som snakker mange forskjellige språk. I Sverige tilbyr man allerede konsultasjoner på mange ulike språk, forklarer han.

Kommentar:Alle må få vite – også de som ikke snakker norsk

Allmennlegeleder: – Videokonsultasjoner er kommet for å bli

I slutten av mars fortalte leder i Allmennlegeforeningen Nils Kristian Klev til ABC Nyheter at det hadde fungert fint for fastlegene å gå over til videokonsultasjoner, men at det har sine begrensninger.

– De fleste fastlegene har møtt pasientene tidligere og kjenner dem godt, og da har det fungert veldig bra. Det har en verdi å møtes på den måten, det er ikke alt man kan gjøre på video, men en del kan man avklare, sa Klev til ABC Nyheter.

Marte Kvittum Tangen som er leder for Norsk forening for allmennmedisin, er ikke i tvil om at videokonsultasjoner er kommet for å bli, også etter at coronapandemien er over.

– Det må finne sin form og vi må bli bedre på å beskrive når det egner seg og hvilke begrensninger det har, hva man skal være spesielt oppmerksom på og liknende. Det er noe vi kommer til å bli bedre på etter hvert, men jeg er helt sikker på at videokonsultasjoner er kommet for å bli, sa Tangen til ABC Nyheter forrige uke.

Les saken:Færre går til legesjekk: – Faren er åpenbar

Lege og medisinsk ansvarlig i KRY, Thorleif Jansen, tror det bare er et spørsmål om tid før man slutter å snakke om en digital og en tradisjonell, fysisk helsetjeneste.

– Få år frem i tid snakker man bare om én helsetjeneste, da tror jeg man vil ha en sømløs pasientreise som begynner med en digital konsultasjon, sier Jansen til ABC Nyheter.

Les også:Fem måneder senere: Dette vet forskerne om coronaviruset