Latin-Amerika splittet etter USAs angrep på Venezuela

Mesteparten av kontinentet har vært urolig for at USA skulle gjenoppta intervensjonene i det 20. århundre som førte til autoritære regjeringer og diktaturer fra Chile til Honduras.

Men flere land i Latin-Amerika har også den siste tiden valgt mer høyreorienterte ledere, som gjerne mener at intervensjonene var nødvendige for å demme opp for sosialisme.

Maduro er overalt blitt en stadig mer mislikt leder, blant annet fordi den økonomiske kollapsen i Venezuela har ført til at millioner av flyktninger har oversvømmet land som Colombia, Peru og Chile.

Bølge av kriminalitet

Til sammen har mer enn 8 millioner mennesker flyktet fra Venezuela siden 2018, hvorav 85 prosent befinner seg i andre latinamerikanske og karibiske land, ifølge FNs organisasjon for migrasjon IOM.

Mange av landene har opplevd en bølge av kriminalitet, som venezuelanerne beskyldes for å ha brakt med seg. Det regnes for å være en hovedgrunn til at ytre høyre-politikeren Jose Antonio Kast nylig vant valget i Chile.

Mens få vil sørge over at Maduro styrtes, vil latinamerikanske regjeringer reagere på angrepet langs politiske linjer, ifølge Steven Levitsky, som er professor og direktør for Harvard-universitetets senter for Latin-Amerika-studier.

– Jeg tror vi kommer til å se at høyreregjeringer applauderer, fordi det er det slike regjeringer gjør, og at venstreregjeringer kritiserer, fordi hva ellers kunne de gjøre, sier han.

Sterke fordømmelser

Den sterkeste fordømmelsen er kommet fra president Gustavo Petro i nabolandet Colombia, som ofte har vært i konflikt med president Donald Trump, og er blitt truet av ham.

– Colombias regjeringer avviser aggresjonen mot suvereniteten til Venezuela og Latin-Amerika, sa han og krevde at FNs sikkerhetsråd, som Colombia er medlem av, innkalles til hastemøte.

Brasils president Lula da Silva fulgte opp og tok skarp avstand fra angrepet. Han ba verden reagere via FN på det han sier er et klart brudd på folkeretten.

Han kaller USAs handlinger en påminnelse om de verste øyeblikkene med amerikansk politisk innblanding i Latin-Amerika og Karibia.

Også Mexico fordømmer og advarer om at slike angrep setter den regionale stabiliteten i fare, mens Cuba, som er sterkt avhengig av Venezuelas olje, kaller angrepet «statsterrorisme mot det tapre venezuelanske folket».

Chiles avtroppende president Gabriel Boric fordømmer også angrepet, mens påtroppende president José Antonio Kast, som vant valget i fjor etter å ha lovet å slå ned på innvandring og kriminalitet, kaller angrepet «gode nyheter».

Jubel og applaus

– Nå starter en stor jobb. Latin-Amerikas regjeringer må sikre at hele apparatet til det venezuelanske regimet avvikles og holdes ansvarlig, sier Kast, som overtar i mars.

Argentinas president Javier Milei, som er Trumps nærmeste allierte i Latin-Amerika, har lenge kritisert Maduro og postet videoer og uttalelser på X der han støtter angrepet.

– Friheten vinner fram. Lenge leve friheten, for pokker, skriver Milei i et innlegg skrevet med store bokstaver på X.

I Ecuador sier president Daniel Noboa at venezuelanere som er imot Maduro og forgjengeren Hugo Chávez, har en alliert i Ecuador.

– Alle kriminelle narkochavistaer skal møte sin skjebne. Deres strukturer skal endelig kollapse over hele kontinentet, sa Noboa, som leder et land som de siste årene er sterkt rammet av kriminelle narkobander.

Protester og demonstrasjoner både til støtte for og imot USA og det militære angrepet er ventet i Buenos Aires og andre byer i dagene som kommer.

USA vil dominere

Angrepet og pågripelsen av Maduro er en av de mest avgjørende hendelsene i historien til forbindelsene mellom USA og Latin-Amerika, sier Brian Winter, som er redaktør for Americas Quarterly.

– Operasjonen er en bekreftelse på at USA er tilbake som politimann i sin «innflytelsessfære», en idé som dominerte store deler av det 19. og 20. århundre, men er falmet siden den kalde krigen tok slutt, skriver han.

I det nye strategidokumentet for nasjonal sikkerhet som Trump-administrasjonen la fram i fjor høst, der Europa betraktes som en taper på grunn av innvandringen, fastslås det også at USA vil flytte sitt fokus til å være dominerende på hele den vestlige halvkule.

.