Langt igjen til Paris-mål: Klimagassutslippene krymper sakte

Norges utslipp var i fjor på 44,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, melder SSB.

– Utslippene fortsetter å synke, men nedgangen er noe svakere enn det vi har sett de siste par årene, sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner i Statistisk sentralbyrå.

Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Med de siste tallene har nedgangen vært på 13,9 prosent. Med andre ord er det svært langt igjen.

– Regjeringen har uttrykt ønske om å oppfylle målet i samarbeid med EU. Dette åpner for å kjøpe kvoter fra EU-land. I denne statistikken skiller ikke SSB mellom utslipp fra kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor, opplyser byrået i sin pressemelding.

Store kutt i trafikken

Utslippene fra biler, busser og andre veifarende gikk ned med over 8 prosent fra 2024 - det største bidraget til nedgangen. I 2025 var det 20 prosent flere elbiler på norske veier enn året før. Av alle nye biler utgjorde elbilene 95 prosent.

Nye tall viste nettopp at over en million biler på norske veier går på elektrisk kraft.

Flere tunge kjøretøy med nullutslipp bidrar også betydelig. I dag er en av seks nyregistrerte tunge lastebiler nullutslippskjøretøy, opplyser Statens vegvesen.

– Salgsmålet for personbiler ble nådd i 2025. Nå ser vi at nullutslippskjøretøy som varebiler og lastebiler følger etter. Det er svært positivt for transportsektorens bidrag til å nå klimamålene, sier veidirektør Ingrid Dahl Hovland.

Industri og landbruk opp

Utslipp fra industri og bergverk økte med 1,6 prosent i 2025 sammenlignet med året før. Ifølge SSB skyldes mye av dette at det var driftsstans flere steder i 2024 – og dermed lavere utslipp.

Et prosjekt for karbonfangst og -lagring ble ferdigstilt i 2025, men det er for tidlig å se tydelige effekter av dette.

I landbruket økte utslippene med 0,9 prosent mellom 2024 og 2025. Den viktigste årsaken var mer bruk av mineralgjødsel.

Tallene som publiseres i juni, er foreløpige. De endelige tallene for 2025 kommer i november.

– Stor jobb

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) vedgår at det fortsatt gjenstår mye arbeid før Norge kan si seg tilfreds.

– Utslippene i Norge har falt mer de siste fem årene enn de gjorde hele perioden 1990–2020. Så skal vi ikke si oss fornøyde, og tallene viser at vi fortsatt har en stor jobb foran oss og må forsterke innsatsen framover, sier Bjelland Eriksen i en kommentar til NTB.

– For tregt

SV påpeker overfor NTB at det går altfor tregt med utslippskuttene nå.

– Og det i en tid med eskalerende klimakrise, sier nestleder Lars Haltbrekken, som mener utslippene økte etter budsjettforhandlingene i høst med det nye rødgrønne flertallet.

– Derfor må kampen for klimaet prioriteres langt høyere i de forhandlingene om revidert budsjett som nå foregår på Stortinget, sier han.

Han får følge av Naturvernforbundets Truls Gulowsen:

– Dagens tall viser at Norge nesten ikke oppnådde reduksjon i klimagassutslipp i 2025. Med kutt i dieselavgift, norgespris og store nye oljeutlysninger ser det enda verre ut for i år. Heller ikke landbruket leverer, sier han og krever at dette får konsekvenser for revidert-forhandlingene.

– Mikroskopisk

MDGs partileder Arild Hermstad sier til NTB at regjeringen snakker grønt, men leverer grått.

– Dette er mikroskopiske kutt, og det kommer fordi Ap mangler politisk vilje til sette Norge på kurs mot nullutslipp. Vi vet hvor utslippene kommer fra, og vi vet hvordan de kan kuttes, sier Hermstad.

– Urealistiske mål

Fremskrittspartiet mener på sin side at klimamålene er umulige å nå – i hvert fall uten kvotekjøp.

- Dette viser at klimamålene var og er urealistiske, og at vi ikke kommer til å nå dem – med mindre regjeringen vil bruke milliarder i Usbekistan eller andre land for å pynte på resultatet, sier Tor Mikkel Wara til NTB.

Han sier partiet lenge har etterlyst hva det vil koste å nå Paris-målene.

– Hadde vi hatt disse kostnadene på bordet, ville det blitt enda tydeligere at klimamålene er urealistiske, sier Wara.