Landmaktutredningen
Brygger opp til politisk «krig» om Hæren og HV

Landmakten ble en hardt nøtt da partiene på Stortinget skulle prøve å komme frem til et forlik om langtidsplanene for Forsvaret i fjor høst.

Det hele endte med at regjeringen bestemte at landmakten rett og slett skulle tas ut av landtidsplanen og utredes.

Forsvaret fikk oppdraget i november og utredningsarbeidet har blitt ledet av brigader Arild Brandvik, som 19. juni år la frem en foreløpig anbefaling (se faktaboks).

Fakta om forslag i landmaktutredningen

* Hæren og Heimevernet (HV) legges under én felles ledelse, sjefen for Landforsvaret.

* Det landmilitære tyngdepunktet bør flyttes ytterligere mot nord – og spesielt til Finnmark.

* Heimevernet bevares som en identifiserbar organisasjon med egen sjef. Råds- og nemndstruktur videreføres.

* Vurdere antall HV-distrikter, men avvente til fylkesstrukturen er klarlagt.

* Heimevernet bør fortsatt basere seg på å få overført personell fra forsvarsgrenene.

* Innføre strengere praktisering av tjenesteplikten for offiserer, befal og grenaderer som slutter for å møte utfordring med problem med rekruttering.

* Dessuten ta høyde for at behov i HV i Finnmark skal dekkes for å sikre god nok rekruttering i nord.

* Legge om utdanningsordningen for vernepliktige.

* Rekrutt- og fagutdanningen i egne skoleavdelinger før mannskapene overføres til den operative strukturen. Der bør de inngå i lag og tropper med fast ansatte og vernepliktige med ulik tjenestelengde.

* En slik ordning forutsetter flere innrykk i året for en jevn tilflyt av mannskaper.

* Utvide førstegangstjeneste for personell i kompetansekrevende stillinger til 16 måneder.

* De øvrige bør gjennomføre 12 måneders tjeneste og deretter øverføres direkte til HV.

* Oppgraderingen av Brigade Nord videreføres. Muligheten for tre like og robuste mekaniserte infanteribataljoner med organisk taktisk støtte og logistikk vurderes.

* Åpne for anskaffelse av ytterligere luftvern.

* Vurdere å anskaffe langtrekkende høypresisjonsmissiler.

* Vurdere å anskaffe moderne rørartilleri som erstatning for nåværende M109.

* Utredningen diskuterer ulike modeller for å oppgradere stridsvognkapasitet.

* Landmaktutredningen vurderer at en panserjager med et ubemannet 120 mm tårn vil være et mer fremtidsrettet valg enn en konvensjonell stridsvogn. Det endelige valget mellom disse alternativene anbefales tatt som del av et ordinært anskaffelsesløp.

* Går ikke inn for anskaffelse av transporthelikopter.

* Etablere en kavaleribataljon med taktiske støtteelementer og logistikk ved Garnisonen i Porsanger.

Kilde: NTB

Sentrale punkter

Ifølge kilder VG har vært i kontakt med vil regjeringens forslag fredag trolig bygge mye på utkastet som kom i juni.

Avisa trekker blant annet frem videreføring av Heimevernet i den nåværende størrelsen, et nytt jegerkompani i Sør-Varanger og styrking av cyberforsvaret, som sentrale punkter.

Nettstedet Aldrimer.no trekker frem verneplikten som et viktig punkt. I utkastet som kom i juni ble lengden på verneplikten forslått endret til 16 måneder, fremfor dagens 12.

Ett av forslagene i Forsvarets utkast var også en halvering av Telemark Bataljon på Rena. Statsminister Erna Solberg har imidlertid allerede bekreftet overfor VG at dette ikke vil bli noe av.

Det kan også bli bråk om Forsvarets helikoptre i nord. Både Senterpartiet og Arbeiderpartiet har tidligere varslet at de vil opprettholde helikopterbasen på Bardufoss, mens regjeringen tidligere har varslet at de vil flytte alle helikoptrene til Rygge.

Aktuelt: Forsvaret får nye artillerivogner

Kan bli drakamp om pengebruk

Under trontaledebatten tirsdag sa forsvarsminister Ine Eriksen Søreide at Landmaktutredningen vil holde seg innenfor den økonomiske rammen som ble lagt i langtidsplanen for Forsvaret.

I forliket Høyre, Frp og Ap inngikk før sommeren heter det at rammene skal økes med 180 milliarder kroner over de neste 20 årene.

Ifølge VG vil denne totalsummen blant annet bety kutt i den planlagte nye hæravdelingen i Porsanger i Finnmark og nedleggelsen av Miljøheimevernet.

Arbeiderpartiet har imidlertid sagt at det inngåtte forliket kun gjelder «to av tre bein».

– Når landmaktutredningen kommer, vil vi ta stilling til den på selvstendig grunnlag. Vi er ikke bundet av forliket når vi skal ta stilling til landmaktutredningen. Forliket gjelder to tredjedeler av Forsvaret. Det siste beinet, som ble utsatt, må vurderes på selvstendig grunnlag. Det gjelder både prioriteringene som skal gjøres, og rammene som gjelder, sa forsvarspolitisk talsperson Anniken Huitfeldt til NTB onsdag.

ABC Nyheter sender direkte i forbindelse med fremleggelsen av landmaktutredningen.

Les også: Kun 37 prosent mener Forsvaret er av god kvalitet