Laks på land skyter fart på Island

En solfylt høstdag klapper ferja til kai på Vestmannaeyjar, Islands sørligste utpost.

På kaia møtes NTB av kommunikasjonssjef Óskar Jósúason i det nokså ferske oppdrettsselskapet Laxey. På et lite, vulkansk nes utenfor byen har et digert anlegg vokst fram.

Her har produksjonen av rosa fisk på land gått fra 0 til 4500 tonn på tre år.

Siden spaden ble satt i jorda i 2023, har 16 enorme betongtanker blitt bygget. De neste årene skal det komme ytterligere 32 tanker.

– Det går veldig fort, sier Jósúason og smiler fornøyd. Målet er å omtrent tidoble produksjonen til 42.000 tonn laks årlig.

Full kontroll

Laxey har full kontroll på hele produksjonen – fra lakseegg til smolt til slakteferdig fisk. Alt foregår i et nøye kontrollert økosystem der sykdom og lakselus holdes ute, laksen holdes inne, mens bunnfall og fiskeslam blir til gjødsel. Vannet som brukes, renses og resirkuleres. Det brukes ingen medisiner.

Mens fisken vokser, får den stadig større tanker å svømme i. Resultatet er atlantisk laks av superior-kvalitet.

– Mange Michelin-restauranter har kontaktet oss. De vil ha laksen vår, forteller Jósúason. Men foreløpig selges det meste til den norske laksedistributøren Seaborn.

Lukrativt

Så langt har driften gått så det suser. Siden oppstarten har Laxey hentet inn rundt 200 millioner euro, drøyt 2,1 milliarder kroner, i egenkapital. Den siste emisjonen ble betydelig overtegnet, ifølge iLaks.

Ifølge Jósúason ble ideen om Laxey unnfanget som et ledd i å skape arbeidsplasser på Vestmannaeyar, som i en årrekke opplevde fraflytting. I dag sysselsetter Laxey 116 personer, mens befolkningstallet har økt med 500 personer til 4700 siden oppstarten.

Og nå tjener bedriften penger.

– For at vi skal kunne overleve på lang sikt, må selskapet være bærekraftig og en kommersiell suksess, sier han.

Selv sitter Jósúason også i kommunestyret på Vestmannaeyjar som representant for Selvstendighetspartiet. Politikerne der jubler over suksessen så langt, forteller han.

Satser offensivt

Også andre steder på sagaøya satses det offensivt på landbasert lakseproduksjon. Produksjonen har gått fra nesten ingenting i 2015 til nærmere 60.000 tonn i fjor, viser statistikk.

Til sammenligning produseres det årlig rundt 1,5 millioner tonn laks i Norge. Og foreløpig frykter ikke Sjømat Norge konkurransen fra Island. I hvert fall ikke på kort og mellomlang sikt.

– Tvert imot. Volumene det er snakk om, er ikke så store at det vil påvirke markedet i særlig grad, sier fagsjef for politikk og kommunikasjon Krister Hoaas til NTB.

Han peker på at Norge er verdens største produsent av sjømat med om lag 50 prosent av produksjonen i verden. I tillegg har volumet av norsk laks vokst med flere hundre tusen tonn de siste årene. Og etterspørselen har økt i samme takt.

– Men på lengre sikt kan konkurransen bli tøffere, medgir han.

– Ikke realistisk

Mens laks på land er i rivende utvikling på Island, er situasjonen en annen i Norge. Her er det mest smolt som dyrkes fram i tanker.

I Norge blir ofte rømt oppdrettslaks, lakselus og forurensing av fjorden trukket fram som problemer. Selv om lakseproduksjon på land løser slike ting, tviler Hoaas på at det vil gå den veien her til lands.

– Med den kraftsituasjonen vi har i Norge, så tror jeg ikke det er realistisk å flytte norsk produksjon til landbasert. Det vil også kreve naturinngrep.

– Og det vi skal ha i bakhodet, er at vårt største konkurransefortrinn er jo nettopp at vi har en kyst som er veldig godt egnet til produksjon, sier Hoaas.