Diplomaten som ble krimforfatter og «løste» Palmemordet

Jan Stocklassa (f. 1965) er journalist og tidligere svensk diplomat og forretningsmann.
Jan Stocklassa (f. 1965) er journalist og tidligere svensk diplomat og forretningsmann. Foto: bigshot.se
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han har tidligere jobbet som diplomat og forretningsmann, og står bak et av spillene til Norsk Tipping. I tillegg hevder Jan Stocklassa å ha løst en av tidenes mest omtalt og etterforskede drapsgåter, og at svaret finnes i hans bok «Stieg Larssons arv».

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

En av de mest sensasjonelle mordgåtene i moderne tid. Etterforsket av en av de siste tiårenes mest berømte krimforfattere, som døde før han fikk fullført jobben. Hvordan tar man over en slik oppgave? Jan Stocklassa vet egentlig ikke svaret – han holdt på å gi opp underveis. Heldigvis fortsatte han, og endte opp med boken «Stieg Larssons arv», en bok som langt på vei lover å løse Palmemordet.

Åtte år fordypet i et mord

Ofte kan enkle spørsmål gi interessante svar. I det vi siger ned i hver vår sofa hos Jan Stocklassas norske forlag, åpner vi dermed med det helt grunnleggende: Hvem er egentlig Jan Stocklassa?

Spørsmålet tar 54-åringen litt på sengen. Han er etter hvert vant til både kritiske og gravende spørsmål knyttet til Palme-mordet, Stieg Larsson og boken sin. Seg selv er han visst ikke like vant til å snakke om.

– Oi, det var faktisk et vanskelig spørsmål.. Det korte svaret er vel at jeg er en journalist og forfatter som har dedikert åtte år av livet mitt til research av Stieg Larssons research, med fokus på mordet av statsminister Olof Palme i 1986.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bakgrunn: Ny Palme-bok peker på mulig drapsmann

Diplomatisk

Jan Stocklassa synes tydeligvis ikke det er spesielt interessant å snakke om seg selv. Da er han langt mer ivrig på å snakke om boken sin, og drapet den tar for seg. Men vi kan legge til at han er journalist, og tidligere diplomat og forretningsmann. Det er på mange måter også slik han fremstår; som en diplomat og forretningsmann. Han snakker lavmælt og rolig, unngår spissformuleringer og bastante konklusjoner. Det vil si, helt til han kommer inn på spørsmålet om hvem som drepte Olof Palme. Da blir han straks mer skråsikker, og journalisten og krimforfatteren våkner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Svensk tidsskrift navngir mulig Palme-drapsmann

Uoppklart i over 30 år

Spørsmålet om hvem som drepte Olof Palme har det vært alt annet enn enkelt å finne svaret på. Siden Sveriges statsminister ble skutt ned og drept av en ukjent gjerningsmann den 28. februar 1986 har utallige teorier og gjerningsmenn blitt lansert. Hele 10.225 personer har blitt avhørt. Av disse har faktisk så mange som 130 tilstått. Kun en av dem, den alkoholiserte og småkriminelle Christer Pettersson, ble dømt. Men de fleste virker i dag å være overbevist om at Petterson ikke var gjerningsmannen. Petterson ble dømt til fengsel på livstid i 1989, men anket saken. I ankesaken, en drøy måned etter den første rettssaken, ble han frikjent og tilkjent erstatning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det spørs om 300.000 svenske kroner veide opp for oppmerksomheten og mistankene, som hang ved Christer Pettersson til hans død i 2004.

Saken står fortsatt uoppklart, og de fleste har tvilt på at den noensinne vil bli oppklart. Men etter at Jan Stocklassa gikk igjennom materialet forfatteren Stieg Larsson samlet om drapsmysteriet, mente han å ha løst saken. I sofaen hos sitt norske forlag, Cappelen Damm, sier han rett ut at han er helt overbevist om at han vet hvem som sto bak attentatet.

Les også: Leder for Palme-etterforskningen tror drapet blir oppklart

Brikkene falt på plass

For Jan Stocklassa kom Stieg Larssons materiale som en gave fra oven, som gjorde at flere brikker i puslespillet han hadde begynt på åtte år tidligere, falt på plass.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Stieg hadde på en måte en halv løsning. Og selv hadde jeg kommet fram til en halv løsning. Til sammen blir jo det en hel løsning. Det høres kanskje litt banalt ut, men slik var det. Brikkene passet sammen, og jeg er overbevist om at konklusjonen er riktig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stieg Larssons svært rikholdige arkiv var lukket for omverdenen i ti år, før Jan Stocklassa «helt tilfeldig slumpet til å ramle over det», som han selv sier. Da hadde han allerede jobbet med mordmysteriet i fire år. Etter at han oppdaget arkivet, begynte prosessen med å overtale magasinet Expo, Larssons gamle arbeidsplass og hjertebarn, og som har ansvar for Larssons arkiv, til å gi han tilgang. Da han til slutt fikk det, regnet Stocklassa med å finne en pappeske eller to med papirer. Der tok han grundig feil.

– Da vi åpnet døren åpenbarte det seg 20 flyttekasser, breddfulle av materiale. Fire-fem av eskene inneholdt stoff knyttet til Palme-mordet, resten var kartlegging av høyreekstreme. For meg, som hadde jobbet ganske intenst med Palme-drapet, var det som å finne en gullskatt.

Holdt på å gi opp

På den ene siden har man Palme-mordet, det mest ikoniske mordmysteriet ikke bare i Sverige, men i hele Norden. På den andre siden har man Stieg Larsson, en av Sveriges mest elskede krimforfattere, som døde så altfor ung. Larssons Millenium-trilogi ble en massiv suksess verden over, men først etter hans død. Man kan ikke tenke annet enn at det måtte føles som et tungt ansvar å skulle håndtere arven etter han, med et så brennbart tema?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Du har selvfølgelig gode poenger der, men i begynnelsen tenkte jeg ikke i de baner i det hele tatt. Jeg var så oppslukt av materialet til Stieg. Det var først da jeg faktisk begynte å skrive, at jeg begynte å føle på ansvaret, og presset det medførte. Det ble såpass ille at jeg var nær å gi opp på et tidspunkt, fordi jeg følte oppgaven var for stor og vanskelig.

Arven ivaretatt

Heldigvis ga ikke Jan Stocklassa opp. Det harde arbeidet endte i en særdeles lesbar bok, hvor Stocklassa legger fram sine funn og teorier på en grundig og overbevisende måte, samtidig som han makter å holde leseren fanget til bokens slutt.

Man kan vanskelig konkludere med annet enn at arven etter Stieg Larsson i høyeste grad er godt ivaretatt. Stocklassa har tross alt greid kunststykket å gjøre en av tidenes mest kjente og omtalte drapssaker i vår del av verden, til en vaskeekte page turner. Men det kom ikke gratis – bak den nesten 500 sider lange boken ligger det årevis med forarbeid, og månedsvis med hardt arbeid og beinhard egendisiplin.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Målet var å ha boken ferdig på 10 måneder, og jeg endte opp med å bruke 11. Så det var jo ikke så verst. Jeg prøver å ha streng selvdisiplin når jeg skriver, og sikter meg inn på å skrive omtrent 1000 ord i løpet av fire-fem timer hver dag. Da kan man jo faktisk regne ut hvor lang tid det tar å skrive en bok, og det synes jeg er litt interessant – at man kan brekke ned den kreative prosessen til et regnestykke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Står på egne ben

Her føler vi for å skyte inn at Stocklassas bok langt ifra føles som et regnestykke. Tvert imot byr den på spenning som gjør at man innimellom glemmer at det man leser er basert på fakta, og ikke fri fantasi. På spørsmålet om han selv føler at han har forvaltet Stieg Larssons arv på en god måte, trekker han litt på det. Til slutt kommer han frem til at jo, han føler at han har det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg har i hvert fall ikke gjort noen sinte, det er ingen som har kontaktet meg og sagt at jeg ikke burde gjort dette. Tvert imot har tilbakemeldingene vært veldig gode, også fra land hvor Palme-saken ikke fikk spesielt stor oppmerksomhet. Akkurat det synes jeg er interessant, og det viser forhåpentligvis at boken har kvaliteter som gjør at den står på egne ben – også for de som ikke har vokst opp med dette mordmysteriet.

Sveriges statsminister Olof Palme (bildet er tatt i 1984) ble drept på gata i 1986. Foto: Tobbe Gustavsson/tt / AFP
Sveriges statsminister Olof Palme (bildet er tatt i 1984) ble drept på gata i 1986. Foto: Tobbe Gustavsson/tt / AFP

Mindre interessert enn snittet

Man tenker automatisk at Jan Stocklassa, en svensk journalist i 50-årene, har vært glødende opptatt av Palme-mordet mesteparten av sitt voksne liv. Det har tross alt de fleste svensker, også de som ikke er «yrkesmessig belastet», slik man tenker at journalisten Stocklassa er. Men faktisk er det totalt motsatt.

– Jeg har faktisk vært litt mindre interessert enn gjennomsnittet, spesielt i årene etter drapet. Men det har sin rent praktiske forklaring. Jeg bodde 15 år i Praha, og dette var jo tiden før internett. Informasjon spredte seg ikke på samme måte som i dag, så jeg hørte rett og slett veldig lite om saken. Jeg hadde ikke dette tett innpå livet, slik de fleste svensker hadde, i flere tiår. Men det endret seg jo drastisk etter hvert – de siste åtte årene har jeg tross alt dedikert mesteparten av livet mitt til dette.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Krim i sommarstugan

Vi nordmenn er generelt sett glad i krim, og spesielt i påsken. For mange av oss blir det liksom ikke skikkelig påske uten at man kan kose seg med et blodig mord eller ti foran peisen, gjerne i form av påskekrim på TV, og ikke minst i bokform. Den norske, ubrytelige koblingen mellom påske og krimbøker er nytt for Jan Stocklassa. Men han liker konseptet.

– Det er jo veldig interessant. Noe sånt har vi ikke i Sverige, men så har vi heller ikke den samme hyttekulturen som dere nordmenn. Men jeg liker konseptet, det høres ut som noe jeg kunne tenke meg å teste ut i sommarstugan. Jeg liker ideen om å trekke seg tilbake fra samfunnet, og fordype seg i en god krimbok. Her har nok vi svensker noe å lære av våre naboer.

Man skulle kanskje tro at krim var det siste man ønsket å lese, etter å ha fordypet seg i en mordgåte i åtte år. Men når vi spør Stocklassa om han kan trekke frem en favorittforfatter, velger han seg landsmannen Håkan Nesser. Nessers kriminalromaner om politimannen Van Veeteren er oversatt til mer enn 20 språk. Jan Stocklassas bok «Stieg Larssons arv» er i skrivende stund oversatt til 26 språk, og skal gis ut i 50 land.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Godt kjent på Hamar

Den norske tradisjonen med påskekrim var altså nytt for Jan Stocklassa. Vi spør om han hadde noen spesiell tilknytning til Norge før han begynte å reise hit for å snakke om sin braksuksess av en bok, og denne gangen er det vår tur til å bli tatt på sengen.

– Du kjenner til spillet «Nabolaget» fra Norsk Tipping? Det er det jeg som har laget. Jeg har faktisk søkt patent på det også. Jeg jobbet tidligere i Svenska Spel (Norsk Tippings svenske motsats), og kom opp med det konseptet. Norsk Tipping kjøpte spillet, og det førte til at jeg tilbrakte ganske mye tid på Hamar, og har fått noen veldig gode venner i Norge.