Systemkritikken systemet elsker:«Banksy» fra Bristol - fortsatt et kunst-mysterium

– På en måte er Banksys stunt på Sothebys et av hans beste, om ikke det beste, verket han har gjort. Han stiller til skue noe problematisk ved dagens kunstindustri, der kunstnere sjelden tjener på gjensalg på kunstauksjoner. De som virkelig tjener på slikt er som regel svært, svært rike samlere, sier Eamon O’Kane, kunstner og professor i visuell kunst ved Kunstakademiet i Bergen, til ABC Nyheter.

Mange har trukket Sotheby’s-stuntet i tvil. Hvorfor i all verden oppdaget ikke det prestisjetunge auksjonshuset at det var en utløsermekanisme og en «makulator» bygget inn i rammen?

– Jeg tror ikke selv Sotheby’s visste om det, og jeg tror Banksy ønsket å kritisere selve kunstmarkedet, sier den irske kunstneren O’Kane.

Banksys gatekunst ble tidlig betraktet som ren vandalisme av offentligheten. Nå går slike verk for for millionbeløp på auksjoner og gallerier.

– Hvem vet. Kanskje er det en hel liten industri. Auksjonene er ofte folk som bokstavelig talt har tatt ned en hel vegg han har dekorert, og forsøker å selge den videre. Noe av poenget med Sothebys-stuntet er vel en kommentar til at han og andre kunstnere sjelden tjener på slike auksjoner, sier professor O’Kane.

Professor og kunstner O’Kane jobbet i Banksys hjemby Bristol på begynnelsen av 2000-tallet, og delte studio med Nick Walker, en av gatekunstnerne Banksy tidlig samarbeidet med.

– Hemmelighetsfullt miljø

I mer enn et tiår med stadig større berømmelse har den systemkritiske gatekunstneren opprettholdt mystikk og relativ anonymitet.

– Hele gatekunst-miljøet i Bristol er ganske hemmelighetsfullt og beskytter hverandre. Mange av gatekunstnerne frekventerer de samme stedene, og mange i Bristol vet nok godt hvem han er. Jeg vet det ikke selv.

En versjon av det berømte Banksy-motivet «Girl with Balloon» selvdestruerte etter å ha blitt solgt for 11 millioner kroner under en Sotheby's-auksjon i London fredag 5. oktober. NTB Scanpix/AP.

Det har versert mange teorier om Banksys identitet, blant annet at han er et helt kunstkollektiv snarere enn en enkeltperson. Det har også vært spekulert om «3D», grunnlegger og vokalist i bandet Massive Attack fra Bristol, kan være Banksy.

I 2008 mente Mail on Sunday å kunne avsløre at den Bristol-baserte gatekunstneren Robin Gunningham (født 1973) skjulte seg bak pseudonymet. En annen gransking kom ved hjelp av en «statistisk og geografisk profil» til samme konklusjon i 2016.

Den irske kunstneren og professoren Eamon O'Kane underviser blant annet ved Kunstakademiet i Bergen. Foto: Anja Musiat.

– Jeg kjenner ikke til Robin Gunningham, og tror ikke jeg har møtt ham. Fokuset på anonymitet kan i seg selv ses som en kritikk av kjendisfokuset i vår tid, sier O’Kane.

Globalt fenomen

Banksys politiske kunst har dukket opp i hans hjemland Storbritannia, Israel, USA, Vest-Bredden, Australia og en rekke andre land. Han har tidligere gjennomført stunt som å legge igjen en oppblåsbar dukke iført Guantanamo-fangedrakt i Disneyland, eller «intervensjoner» i museer, der han har hengt opp sin egen kunst for eksempel på Louvre i Paris eller MOMA i New York. Banksy har laget politisk kunst ved den israelske muren mot de palestinske selvstyreområdene på Vestbredden. I 2015 organiserte han kunstutstillingen Dismaland i hjemlandet, med flere andre kunstnere.

«Forundringsparken» var en parodi på temaparker som Disneyland, med dystopiske temaer som hjemløshet og politivold:

– Selv om jeg har vært kritisk til deler av Banksys produksjon har han absolutt laget noen interessante verk som vil bli stående som viktige i kunsthistorien, sier O’Kane.

O’Kane forteller at mange av studentene han underviste i Bristol ofte lagde Banksy-aktig kunst:

– De syntes han var kul, uten helt å forstå sammenhengen verkene inngår i, i det offentlige rom, eller den kunsthistoriske tradisjonen de står i. Det er en lang tradisjon i kunsthistorien for dette med «kunst i kontekst», der sammenhengen verkene inngår i er vel så viktig som det enkelte motiv, sier O’Kane.

Les også: Banksy makulerte eget kunstverk på auksjon

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Faren til Apple-guruen Steve Jobs var fra Syria. Her er han fremstilt ved inngangen til flyktningleiren i Calais, Frankrike i desember 2015. NTB Scanpix/AP.

Ulovlig kunst

Dette er ikke minst typisk for gatekunsten, som ofte er ulovlig og befinner seg i offentlige rom, sier kunstner og kunstformidler Rita Rohdin Nyhuus. Hun skrev masteroppgave om gatekunst ved Høgskolen i Oslo i 2005.

– Banksy banet vei for gatekunsten, og at den har blitt mye varmere mottatt i Norge de siste årene. Med ham begynte folk å forstå og bli mer glad i gatekunst. Motivene Banksy lager er mer forståelige enn tagging og piecer (graffiti-veggmalerier journ.anm.), sier Nyhuus.

Rita Nyhuus på jobb på Tøyen i Oslo denne uken. Foto: Nina Vestby.

– Gatekunsten er i dialog med samfunnet vi lever i, og det vi får servert i form av reklame og populærkultur. Man når også ut til et publikum som kanskje ikke er særlig interessert i kunst i utgangspunktet, sier kunstformidleren.

Hun trekker frem en rekke små Banksy-motiver med rotter rundt om i London som en av sine favoritter. I boka «Existencilism» fra 2002 skriver Bansky om rotte-serien:

«Forvridde små mennesker går hver dag ut og vandaliserer denne flotte byen. De etterlater sine idiotiske små skriverier, invaderer nabolag og får folk til å føle seg skitne og brukt. De bare tar og tar og tar, uten å gi noe tilbake. De er slemme og egoistiske, og de gjør verden til et styggere sted å være.

Vi kaller dem reklamebyråer og byplanleggere.»

Les også: Banksy byr på grotesk kunst i Dismaland

(Artikkelen fortsetter under bildet)

En sikkerhetsvakt ved siden av et av Banksys rottemotiver, utstilt i Toronto. NTB Scanpix/AP.

Motkultur og politikk

Banksy har jobbet mye med temaet motkultur, og rettet fokus mot politiske spørsmål han synes er viktige. Han er villig til å gjøre mye for å rette fokus mot det han er opptatt av.

– Banksy har vært en enorm inspirasjon for mange som jobber på denne måten. Han har snudd på ting og tankemønstre, sier Nyhuus.

Politisk Banksy-grafitti på en vegg i Betlehem på Vestbredden i de palestinske selvstyreområdene. NTB Scanpix/AP.

– Den norske kunstneren Dolk er for eksempel tydelig inspirert av Banksy.

Nyhuus arbeider selv med sjablonggrafitti. Dette er en form der man utformer motiver i forkant, kutter dem til med tapetkniv i for eksempel, plast og sprayer oppå hullene. Formatet har tidligere ofte vært brukt til å spre politiske budskap i det offentlige rom, også i Norge.

– Da det var ulovlig hadde kanskje gatekunsten mer politisk slagkraft. Nå vet folk at mye av den er bestilt og godt betalt... det hadde tidligere en slags kampnerve i seg, og var mer en finger til makta, sier Nyhuus.

Les også: Grafittikunstneren Banksy åpner hotell ved den israelske muren

Sammenhengen mest spennende

– Mottakelsen av Banksys kunst, og sammenhengen verkene inngår i, er ofte vel så interessant som gjenstandene og motivene i seg selv, sier professor O’Kane ved Universitetet i Bergen.

Stuntet på Sotheby’s auksjonshus i London forrige helg lot til å være designet for maksimal medieoppmerksomhet. Et av kunstnerens tidlige verk hang i en ramme med en slags makuleringsinnretning, og «selvdestruerte» da det nettopp var solgt for 11 millioner kroner. Det er en ny rekord for «en Banksy.»

– Den lille jenta med ballongen er ikke nødvendigvis fantastisk kunst i seg selv, men det at det blir delvis ødelagt på auksjon gjør verket sterkere, sier O’Kane.

– Slik jeg ser det ligger styrken til denne kunsten altså i sammenhengen. Når man fjerner det fra den opprinnelige sammenhengen og plasserer verket på en auksjon eller hjemme hos en samler mister det noe.

– Sotheby’s-stuntet er en direkte kommentar til kunstverdenen, og også koblet til en historisk tradisjon med kunst som ødelegger seg selv eller blir ødelagt av kunstneren, sier O’Kane.

Les også: Hotellet med «verdens styggeste utsikt» ble en hit

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Grafitti tilskrevet Banksy i Paris i sommer. Sju av kunstnerens (antatte) verk ble funnet i byen i juni. NTB Scanpix/AP.

Kjøperen var like blid

Fredag ble det klart at kjøperen av Banksy-kunstverket «Girl With Balloon» fortsatt er villig til å betale 11 millioner kroner for det selvmakulerte sluttproduktet.

– Først var jeg sjokkert, men så innså jeg at jeg ville ende opp med mitt eget stykke kunsthistorie, sier kunstkjøperen, som i likhet med kunstneren ønsker å være anonym.

Og det kan økonomisk sett være et helt greit valg:

– «Jente med ballong» i oppkuttet tilstand er nå del av kunsthistorien. Vi anslår at stuntet har lagt minst 50 prosent til verdien, og det kan nå være verdt mer enn 2 millioner pund», sier Joey Syer ved nettstedet MyArtBroker.com, der man blant annet kan kjøpe Banksys verk.

Les også: Da Banksy besøkte Bergen i år 2000 ble bildene spylt vekk av kommunen

Banksy lot til å ha sneket seg inn på Gazastripen i 2015. Her er en av hans grafitti-kunstverk på en murvegg som ble ødelagt under en av Israels kriger mot Hamas-bevegelsen som styrer det palestinske territoriet. NTB Scanpix/AP.

Turistattraksjon i hjembyen

I hjembyen har Banksys historie og verk blitt turistattraksjoner, og det arrangeres egne Banksy-vandringer man kan være med på.

– På et nivå må gatekunst være «edgy» og litt farlig. Så snart det blir en vare og tas ut av byrommet mister kunsten noe av denne kvaliteten. Dette har også tidligere skjedd med mange kunstbevegelser opp gjennom, sier O’Kane.

Et maleri av en av impresjonismens grunnleggere, Claude Monet, selges for 27 millioner dollar hos Christie's i New York. Arkivfoto fra mai 2016: NTB Scanpix/AP.

Som eksempel på slik assimilering trekker han frem impresjonismen, som var skandaløs i sin samtid, men i dag er nærmest den mest konvensjonelle kunsten man finner.

– Impresjonistiske motiv selges i dag som hyggelige suvenirer og postkort. Jeg tror slik assimilering i den bredere kulturen er uunngåelig, sier kunstprofessoren.

Jente med ballong ble i fjor utnevnt til «Storbritannias høyest skattede kunstverk».

Motivet ble først sprayet på en vegg i London ved hjelp av en sjablong i 2002. Siden ble motivet sprayet på lerret og utstilt i 2006. Det finnes på postkort, kopper og andre souvenirer.

Popstjernen Justin Bieber har fått tatovert motivet på armen. «Kontroversielt», var Banksys spydige kommentar om popstjernepynten - på Facebook.

Se også Banksys kommentar til konflikten i Syria: Her skyter islamistene ned Dumbo

Se også: Ingen vil avsløre kunstneren Banksy (2013):

Øvrige kilder: NTB.