Analyserte DNA fra 3400 år gamle mumier

Tadjas sarkofag fra Abusir el-Meleq-funnet. Foto: Aegyptisches Museum und Papyrussammlung, SMB/Sandra Steiss. Via Phys.org.
Tadjas sarkofag fra Abusir el-Meleq-funnet. Foto: Aegyptisches Museum und Papyrussammlung, SMB/Sandra Steiss. Via Phys.org.

Forskere har analysert DNA fra egyptiske mumier fra perioden 1400 f.Kr. til 400 e.Kr. Funnene avdekker overraskende slektsforhold i oldtiden.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mumier og DNA

Mumier er lik som har blitt balsamert, behandlet med kjemikalier for at kroppen skal bevares. De ble ofte utstyrt med ansiktsmasker, tekstiler og smykker før ferden til dødsriket.

I det gamle Egypt ble balsamering tatt i bruk ved overgangen fra det tredje til det andre årtusen f.Kr. Egypterne mumifiserte sine døde på grunn av religiøse forestillinger. Bevaring av kroppen ble slett som en forutsetning for evig liv blant guder og forfedre. Det er også funnet enorme mengder dyremumier i templer og gravkamre, skriver SNL.no.

DNA er arvestoffet som finnes i alle celler. Ved DNA-analyse kan man karakterisere genene hos et individ. Analysene kan blant annet brukes til å kartlegge slektskap.

Kilde: SNL

Det gamle Egypt er en arkeologs våte drøm. Flotte sarkofager, digre pyramider og vakre hieroglyfer. Egypterne nedtegnet fortellinger om sine faraoer og guder, men også om dagliglivet. Alt er rike kilder til kunnskap om fortidens samfunn og forestillinger.

Men det har vært et hull i vår kunnskap om de gamle egypterne: deres kromosomer og arvestoff. Kjølige miljøer og permafrost kan bevare forhistorisk DNA som en naturlig fryseboks. Egypts hete klima skader arvematerialet, i mumienes gravkamre kan fukt være et problem, og kjemikaliene som ble brukt under balsameringsprosessen har også skadd genmaterialet, skriver Washington Post.

De første DNA-sporene man trodde stammet fra en mumie var trolig resultat av moderne forurensning. Mange forskere har vært skeptiske til studier av genfunn fra mumien til kong Tuntakhamon.

3400-1600 år gammelt DNA

Verena Schünemann ved Universitetet i Tübingen. Foto: Johannes Krause, via Phys.org.
Verena Schünemann ved Universitetet i Tübingen. Foto: Johannes Krause, via Phys.org.

Nå bidrar en internasjonal studie fra Max Planck-instituttet i Tyskland til å tette noen av de genetiske hullene i vår kunnskap. Forskerne analyserte data fra 90 mumier gravlagt mellom 1380 f.Kr., i perioden kjent som Det nye riket, frem til år 425 i romersk tid. Mumiene ble gravd ut i området Abusir el-Meleq sentralt i Egypt for 100 år siden.

Man fant informasjon om mitokondrie-DNA, som arves fra mor, hos 90 mumier. På grunn av forurensning av prøvene fant man detaljert kjerne-DNA, som arves fra begge foreldre, hos kun tre av mumiene.

Begge typer genmateriale viser at de gamle egypterne hadde lite DNA til felles med moderne afrikanere sør for Sahara. Deres nærmeste slektninger var mennesker som levde i Levanten i steinalderen og bronsealderen. Mumiene var altså nærmere i slekt med antikke europeere og anatoliere (folkeslag som levde i dagens Tyrkia) enn moderne egyptere er, skriver Nature . Studien er offentliggjort i tidsskriftet 30. mai.

Utgravingssteder Abusir-el Meleq vist med oransje kryss. Moderne egyptiske prøver brukt i studien vist med oransje sirkler. Grafikk: Annette Guenzel./Nature Communications, via Phys.org.
Utgravingssteder Abusir-el Meleq vist med oransje kryss. Moderne egyptiske prøver brukt i studien vist med oransje sirkler. Grafikk: Annette Guenzel./Nature Communications, via Phys.org.

Den nye analysen har lykkes der tidligere studier av mumie-DNA har feilet ved å hente DNA også fra bein og tenner. Forskerne har forsiktig undersøkt det urgamle arvematerialet for å utelukke påvirkning fra moderne mennesker siden utgravningene begynte for et århundre siden.

Les også: 3800 år gammelt gravkammer funnet i Egypt

– Overraskende funn

– Gjennom 1300 år ser vi fullstendig genetisk kontinuitet, sier en av forskerne, paleogenetiker Johannes Krause ved Universitetet i Tübingen, ifølge Washington Post.

Egypts rike naturressurser og strategiske beliggenhet mellom tre kontinenter ga landet en intens, historisk veldokumentert utveksling med viktige kulturområder i Afrika, Asia og Europa. Det var internasjonal handel, men også utenlandsk invasjon av egyptiske kjerneområder. Særlig fra første årtusen f.Kr. så Egypt et voksende antall utlendinger som bodde og jobbet innen landets grenser, og var åsted for en serie utenlandske herskere: libyere, assyrere, persere, grekere, romere, arabere, tyrkere og briter. «Bevegelsen av mennesker, varer og ideer gjennom Egypts lange historie har gitt opphav til intrikat kulturelt og genetisk utveksling og forbindelser», skriver forskerne.

Krause sier han er overrasket over ensartetheten i arvematerialet over den lange perioden som er studert. Tross gjentatte erobringer finner forskerne lite genetisk endring i dette tidsrommet.

– Den andre store overraskelsen er at vi ikke finner mer spor av forfedre fra Afrika sør for Sahara, sier Krause.

Les også: Egypts kulturarv forvitrer

Mystisk Afrika-bånd

Hittil har studiet av Egypts demografiske utvikling særlig vært basert på skriftlige og arkeologiske kilder, og slutninger basert på arvemateriale hos moderne egyptere. Den nye studien etablerer egyptiske mumier som en viktig kilde til studiet av antikke mennesker.

De gamle egypterne var nært beslektet med mennesker i det østlige Middelhavet på samme tid, ifølge funnene. De hadde også genmateriale felles med datidens innbyggere på den tyrkiske halvøya og i Europa.

Forskerne understreker imidlertid at alle deres genetiske data stammer fra et bestemt utgravningssted sentralt i Egypt, og ikke nødvendigvis er representative for hele befolkningen i det gamle Egypt. Lenger sør kan innflytelsen fra Afrika sør for Sahara ha vært sterkere.

Forskerne tror det kom en DNA-innflytelse fra Afrika sør for Sahara for omkring 700 år siden, av årsaker som foreløpig er uklare. Denne innflytelsen betyr at moderne egyptere kan spore 8 prosent mer av sitt arvemateriale til Afrika sør for Sahara enn hva tilfellet er for mumiene.

Forskerne håper nå også å kunne besvare spørsmål som om migrasjon førte til befolkningsveksten i det gamle Egypt.

Personvernpolicy