– Det er det nærmeste vi kommer borgerkrig i Norge

Forfatter Lars Lenth er bokaktuell med «Menn som hater ulver». Handlingen utspiller seg i Østerdalen. Selv beskriver han handlingen som «en blanding av fantasi og virkelighet». Foto: Eirill Wiik
Forfatter Lars Lenth er bokaktuell med «Menn som hater ulver». Handlingen utspiller seg i Østerdalen. Selv beskriver han handlingen som «en blanding av fantasi og virkelighet». Foto: Eirill Wiik

Den mangeårige ulvedebatten danner bakteppet for Lars Lenths roman «Menn som hater ulver», en historie der vold, ekstremisme og svart komedie går hånd i hånd.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det starter med et grusomt drap i furuskogen nord for Elverum:

En kvinne av asiatisk opprinnelse er på sopptur da hun blir revet i filler foran øynene på sin forskremte fem år gamle sønn. Det grusomme overfallet kan umiddelbart se ut som det første dødelige angrepet på et menneske gjort av ulv siden 1800, og ulvemotstanderne får vann på mølla.

Forskermiljøet kjemper innbitt for å verne gråbeinbestanden mot en forestående nedslakting. Så gjør en sjuskete kjempe av en eremitt sin entré, og blodbadet kan begynne.

– En rar hybrid

Ettersom foreldrene hans hadde bodd tjue år på Koppang i Hedmark, hadde Lars Lenth fulgt konflikten mellom ulvemotstandere og dyrevernere fra sidelinja i mange år før han begynte arbeidet på «Menn som hater ulver». Da ABC Nyheter møter ham, er Lenth tydelig på at det er alvorlige tema som ligger til grunn for historien, ikke bare ulvesaken.

Lars Borgersen Lenth (født 22. juli 1966) er en norsk forfatter, programleder, fluefisker og musiker. Foto: Eirill Wiik
Lars Borgersen Lenth (født 22. juli 1966) er en norsk forfatter, programleder, fluefisker og musiker. Foto: Eirill Wiik

– For det første er jo hovedpersonen Leo Vangen en mann i krise som føler at hans livsførsel er skyld i at datteren ligger på sykehus etter et selvmordsforsøk. I tillegg handler det om ulv, om vold og ekstremisme. Når kan man legitimere bruken av vold, og hva skjer i konflikter der ekstremister kommer inn og skriker høyest, forteller Lenth.

– Samtidig prøver jeg jo å være morsom. Sånn sett er kanskje boken for noen en rar hybrid, og det er mange som ikke helt forstår om dette er krim, roman eller humor. På film og i TV-serier, som for eksempel «Fargo» og «Breaking Bad», er det mye mer vanlig med historier der alvor og humor inngår i en herlig røre.

Les også: Jaget bort ulv med kongler

Torpedo i ulvestrid

«Menn som hater ulver» er en frittstående oppfølger til «Den norske pasienten» og «Brødrene Vega», og Lenth beskriver den som litt mørkere i stilen enn de to foregående bøkene. Fellesnevneren er Rino Gulliksen, en tidligere torpedo på lavt nivå fra Bærum som i første bok ble en slags helt, selv om det ikke var forfatterens intensjon.

– Jeg var på utkikk etter en ny setting for Rino som nå har lagt det kriminelle livet bak seg. Han har bestemt seg for å redde naturen fra de grusomme menneskene, og for ham står ulven som selve symbolet på naturen.

Lenth syntes ulvesaken var perfekt setting for Rino der eks-torpedoen kunne gå amok. Samtidig så han på ulvesaken som en spennende arena omgitt av steile fronter.

– Folk har svært sterke meninger og det hele er så alvorlig. Det er det nærmeste vi kommer borgerkrig i Norge, og med så steile fronter er folk villige til å gå langt. Det har skjedd mye rart og det vil komme til å skje mye rart fremover, folk har våpen og begge sider er like rå.

Les også: Sporet ulv, fikk bildekkene skåret opp

(Saken fortsetter under)

Ulvemotstandere går i fakkeltog mot regjeringens ulvepolitikk utenfor Stortinget 30. januar i år. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
Ulvemotstandere går i fakkeltog mot regjeringens ulvepolitikk utenfor Stortinget 30. januar i år. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

«Skyt, Grav, Tie»

Inntil Lenth begynte arbeidet på boken for halvannet år siden, hadde konflikten ruslet og gått i flere år. Men så, i 2015, ble fem menn ble dømt for ulovlig ulvejakt i Hedmark.

– Jeg har satt den opp som et slags bakteppe, for det var jo ganske ekstremt at tolv mann primært fra Trysil og Elverum ble buret inne og siktet etter mafiaparagrafen.

– Helt siden ulven ble fredet i 1973, har det vært en evig greie mellom de harde vernerne og lokale jegere som ikke ville ha ulv i Norge. Jegerne hadde vokst opp med at det bare var å skyte ulven så snart den dukket opp og mye av drivkraften i forholdet mellom vernerne og motstanderne, er at motstanderne rett og slett dreper ulven.

I boken opererer de innbitte ulvemotstanderne med valgspråket «SGT» som står for «Skyt, Grav, Tie». Det er et av flere elementer Lenth har hentet fra virkelighetens ulvekonflikt.

Ifølge Bygdefolk for Rovdyr benyttes dette bildet av ulvehatere. SGT står for Skyt, Grav, Tie.
Ifølge Bygdefolk for Rovdyr benyttes dette bildet av ulvehatere. SGT står for Skyt, Grav, Tie.

– Før rettssaken mot mennene i Hedmark begynte i 2015, gikk jeg inn på Facebook-grupper med navn som «Ekte mannfolk skyter ulv». På en av sidene var det delt en logo bestående av en ulvepote med bokstavene «SGT» skrevet over. Alle disse tingene er reelle, men jeg drar det selvfølgelig veldig ut og overdriver veldig.

– Grunnen til at vernerne kan være så harde, tror jeg kan ha noe med at en liten del at motstanderne dreper ulv. Vanlige motstandere, de som ikke jakter men som vil ha mindre ulv, er veldig tydelige på å presisere at vernerne er like ille. Jeg mener det kommer som et svar på at det er blitt drept veldig mye ulv opp gjennom 1990- og 2000-tallet. De ekstreme vernerne opplever det som så jævlig hardt at de blir harde tilbake.

Les også: Ulv trolig skutt i Hedmark – politiet ber om hjelp

Gammel frykt

Lars Lenth har ikke mottatt noen negative tilbakemeldinger fra ulvemotstandere etter at boken gjorde sin entré i bokhandlere over hele landet i mars.

– Jeg hadde stålsatt meg litt før jeg skulle delta på Bokbadet i Elverum for noen uker siden, men det var en utelukkende hyggelig opplevelse. Nå møter vel kanskje ikke de mest ekstreme motstanderne på bokbad, men jeg tenkte kanskje de dukket opp på parkeringsplassen etterpå, humrer han.

Hvorfor tror du vi har så sterke motforestillinger mot ulv sammenliknet med bjørn, jerv og gaupe som jo beviselig tar sin andel av sau i løpet av året?

– Det tror jeg skyldes gamle ting som sitter igjen i kulturhistorien vår, fra en tid der det levde tusenvis av ulv i Norge og det kanskje var farligere enn det er i dag. Nå er kanskje ikke jerven det mest staseligste rovdyret, men gaupa betraktes jo som elegant katt mens bjørnen er mer som et nasjonalsymbol og kosebamse. Ulven er bare ond.

Les også: Mindre rovdyrskader på sau tross mer ulv

Paralleller til innvandringsdebatten

Mens noen av karakterene i boken er dratt ut til det ekstreme, er situasjonen en annen for det som blir sagt underveis. Etter det innledende drapet, avholder ordføreren et allmøte der ulike holdninger og meninger flyter opp til den sydende overflaten.

– Typisk i konflikter som denne er at ekstremistene handler og skriker. Men de vanlige motstanderne, som utgjør 95 prosent, tar ikke avstand fra de ekstreme, mener Lenth. Foto: Eirill Wiik
– Typisk i konflikter som denne er at ekstremistene handler og skriker. Men de vanlige motstanderne, som utgjør 95 prosent, tar ikke avstand fra de ekstreme, mener Lenth. Foto: Eirill Wiik

– Når jeg skriver, bruker jeg mye av det jeg selv opplever og henter inspirasjon fra folk jeg snakker med. Argumentene og holdningene de ulike karakterene legger frem under for eksempel folkemøtet, er basert på reelle oppfattelser og ytringer i forbindelse med ulvespørsmålet. Det er ikke noe jeg finner på, forklarer Lenth.

For et par år siden befant Lenth seg i Masai Mara der han kom i prat med en lokal masai. Denne samtalen er flettet inn i det nevnte folkemøtet.

– Jeg fortalte ham at vi har 60 ulver i Norge, og at mange mener de er et kjempeproblem som må utryddes. Masaien holdt på å le seg i hjel, han kunne ikke skjønne at det skulle være noe problem. «Her har vi jo 2.000 løver rett utenfor døra», fortalte han meg.

Noen av referansene i boken er ikke spesielt subtile når det kommer til å trekke likhetstegn til innvandringsspørsmål. For eksempel blir det løftet frem et forslag under allmøtet om å sette opp et gjerde på grensen mellom Sverige og Norge for holde ulver ute. En annen foreslår å sende penger til Russland for å hjelpe ulven der den er.

– Ulvekonflikten har mange paralleller til innvandringsproblematikken som jeg trekker inn. Det at det kommer noe utenfra som truer vår måte å leve på slik vi alltid har gjort. Jeg synes det er litt av den samme problematikken i mikroperspektiv, med mange av de samme meningene og problemstillingene, mener forfatteren.

Les også: Foreslår slippe løs rovdyr for å stanse syke reinsdyr

Ulv versus oppsigelser

Lars Lenth forklarer at valget av bokens tittel til en viss grad handler om at motstandersiden hater at folk sier de hater ulv og at de mener det er en hersketeknikk fra vernersiden.

– 95 prosent av motstandersiden hater ikke ulv. De hater sentralmakten og at folk innenfor Ring 3 skal fortelle dem hvordan de skal leve livet i skogen som de anser som sitt domene.

– Så har du jo en liten komponent som skyldes gammelt ulvehat. Tittelen er også et bilde på det å grave seg dypere og dypere ned i skyttergraven til man til slutt hater ulv.

Hva håper du leseren sitter igjen med når siste side er fullført?

– Jeg håper de er blitt underholdt og at boken har fått de til å tenke litt. Jeg håper jo at de synes boken er bra på grunn av måten jeg forteller historien på, ikke at de ikke leser den først og fremst på grunn av ulvesaken.

– Men samtidig som dette ikke er en veldig realistisk beskrivelse av problemene, håper jeg jo at de setter seg litt inn i hva saken handler om. Det er jo fantastisk interessant hvordan seksti ulver kan løftes opp og nesten velte en regjering. Det angår så få mennesker, samtidig som vi aksepterer at industri blir lagt ned og titusenvis mister arbeidsplassen. Men når det gjelder ulv så setter vi alle kluter til.

Les også:

Unngå disse attraksjonene om du vil være snill mot dyrene

– Norge henger pinlig langt etter resten av Europa

Hit kan du reise for å se dyr vi har mistet for alltid

Dyrebarna som smelter hjerter i dyreparker verden rundt

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden