KS: Kutt og nedbemanning preger kommunebudsjettene

Nedskjæringer, omstilling og nedbemanning preger budsjettforslagene i norske kommuner, viser KS' store budsjettundersøkelse.

Gunn Marit Helgesen, styreleder KS, mener det er grenser for hvor mye som kan kuttes uten at det får store negative konsekvenser for innbyggerne.
NTB NTB
Publisert Sist oppdatert

Siste

Et av de tydeligste tegnene på trang kommuneøkonomi er at kommunesektorens budsjetterte lønnsutgifter vokser mindre enn den anslåtte lønnsveksten neste år, opplyser KS i en pressemelding.

I snitt legges det opp til en lønnsvekst i kommunene på like over 3 prosent, mens SSB og regjeringen anslår at lønnsveksten i 2026 ender på 4 prosent.

25 kommuner budsjetterer med nedgang i lønnsutgifter, mens 54 kommuner legger opp til mellom 0 og 3 prosent vekst. I disse kommunene legges det dermed opp til stillingskutt og nedbemanning.

Dette skjer samtidig som 104 av 177 kommuner svarer at de opplever tilgangen på kvalifisert arbeidskraft som krevende eller svært krevende.

– Denne situasjonen er kritisk. Når kommunene sliter med å rekruttere og beholde nødvendig arbeidskraft, påvirkes kvaliteten på offentlige tjenester, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS.

Drøyt hver femte kommunedirektør foreslår endringer i skole- og barnehagestruktur. 105 kommuner foreslår endringer i forebyggende tjenester til barn og unge, mens 119 kommuner foreslår endringer i tjenester til eldre.

Nær tre av ti kommunedirektører foreslår endringer i eiendomsskatt for bolig og fritidsbolig, og i de fleste av disse kommunene innebærer dette økt eiendomsskatt.

norge Økonomi og næringsliv selskapsinformasjon regnskap og resultater politikk permitteringer og nedbemanning økonomi og næringsliv menneskelige ressurser hr kommuner arbeidsliv