KS-analyse: Røde tall for kommunene

Nesten seks av ti kommuner gikk med underskudd i fjor, og 180 kommuner har et begrenset økonomisk handlingsrom, ifølge en analyse fra kommuneorganisasjonen KS.

Styreleder Gunn Marit Helgesen i KS forklarer at 2024 var et bunnår for kommuneøkonomien. 58 prosent av landets kommuner gikk med underskudd.
Publisert Sist oppdatert

En ny analyse fra kommuneorganisasjonen KS avslører svake resultater i kommuneøkonomien i fjor. Økonomene i KS har gått gjennom regnskapstallene for alle norske kommuner og kartlagt deres økonomiske handlingsrom.

Analysen viser at antallet kommuner i økonomisk rød kategori har doblet seg til 180 kommuner i løpet av de to siste årene. Rød kategori indikerer at kommunene har et begrenset økonomisk handlingsrom.

2024 markerte et bunnår for kommuneøkonomien, med 58 prosent av landets kommuner i underskudd.

– Det er ingen tvil om at 2024 ble et kriseår for kommuneøkonomien. Og fortsatt er det anstrengt i mange kommuner, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS i en pressemelding.

Historisk svake resultater

Rune Bye, avdelingsdirektør for kommuneøkonomi i KS, setter de svake resultatene i et historisk perspektiv:

– Det er nesten 40 år siden resultatet var like svakt som i 2024.

Han legger til at vi må 20 år tilbake i tid for å finne sist gang kommunene samlet hadde et negativt korrigert netto driftsresultat.

Økonomiske reserver under press

Analysen viser at kommunenes økonomiske reserver er under press. Disposisjonsfondet, kommunenes viktigste økonomiske buffer, krympet med 10 milliarder kroner i 2024.

100 kommuner har nå så små reserver at det gir liten økonomisk handlefrihet.

Bare 121 kommuner vurderes å ha større grad av økonomisk handlingsrom i 2024, noe som er en kraftig nedgang fra året før.