Norge
Kripos viser til rekordlave drapstall i Norge
En rekke oppsiktsvekkende drapssaker har preget høsten. Men ikke siden 60-tallet har det blitt begått så få drap i Norge som i 2018, viser tall fra Kripos.
Hvis det ikke skjer noe tragisk i løpet av de siste dagene av året, så vil 2018 bli et historisk år.
For ikke siden 60-tallet har det vært registrert så få drapssaker her til lands. Kripos har registrert bare 21 drapssaker hittil i år, viser en oversikt ABC Nyheter har hentet inn.
Etter krigen og til utpå 60-tallet lå gjennomsnittet for antall drap i året mellom 10 og 20 personer i Norge.
Målrettet arbeid
Det er også lenge siden det har vært registrert så få ofre. I disse sakene har det vært 22 drepte, noe man må mer enn 40 år tilbake for å kunne tangere. Sist det ble registrert så få var i 1975 da det ble etterforsket 21 drap, viser tall fra SSB.
– Dersom vi nå ser en reduksjon i antallet drap, kan dette være et resultat av målrettet, langvarig og systematisk kriminalitetsforebyggende arbeid, både i politiet, i helsevesenet og i det øvrige hjelpeapparatet, skriver Solveig K. B. Vatnar, psykologspesialist ved Helse Sør-Østs regionale kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, i en kommentar.
Hun påpeker at det endelige antallet drapssaker i år ennå ikke er kjent, og at det er vanskelig å måle endringer på en pålitelig måte med såpass lave tall.
– Forekomsten av drap er lav i Norge sammenlignet med andre land, skriver Vatnar også i en epost til ABC Nyheter.
– I Norge har det i en lengre periode blitt begått 0.6 drap per 100.000 innbyggere. Det er svært lavt i internasjonal målestokk, der gjennomsnittet er ca. 10 drap per 100.000 innbyggere, men med betydelig variasjon.
Det er med andre også verd å merke seg at Norges befolkning har vokst med 30 prosent siden 1975 – fra 4 millioner til 5,2 millioner – når årets drapstall skal bedømmes.
Én sak med to ofre
I bare en av sakene er det snakk om flere ofre, det var drapene på to tenåringer i en bolig for asylsøkere i Trondheim sentrum i september.
Tallene kan også komme til å synke etter hvert som etterforskingen skrider frem, hvis politiet endrer en eller flere tiltaler. Det er også mulig at andre saker kan vise seg å være drap, men det er – etter det ABC Nyheter forstår – mindre sannsynlig.
Det er bare menn som for tiden er mistenkt for å stå bak drapene i 2018. Åtte av ofrene er kvinner.
Les også : Kripos: Ett av ti drap i Norge begås av asylsøkere
I de aller fleste sakene (minst 16) synes det som om offeret og den antatte gjerningsmann kjenner hverandre før drapshandlingen.
Politiet arbeider for tiden med alle de 21 drapssakene, med ett unntak – det forsettelige bildrapet 1. januar hvor dom har falt. Den saken omhandlet en 47 år gammel mann som døde, mens kona og deres tre barn ble skadd, etter at en 21-åring kjørte i feil kjøreretning på E18 ved Larvik.
Det politidistriktet som har flest drapssaker er Oslo med seks, mens Sør-Øst politidistrikt (Buskerud, Telemark og Vestfold) har tre saker. Fire distrikt følger deretter med to saker hver.
I syv av de 21 sakene er den antatt skyldige en utenlandsk mann, mens syv av ofrene kommer fra utlandet.
Kripos legger frem sin endelige statistikk i januar. Her vil de også komme med ytterligere detaljer knyttet til blant annet åstedene, modus, drapsvåpen. Tallene til og med 2017 finner du her, men de må oppdateres.
Årsaken er Jemtland-saken som nettopp er avsluttet i tingretten. Dette ble ikke klassifisert som et drap i 2017 fordi offeret først ble funnet i januar 2018, selv om hun hadde vært savnet siden like før nyttår.