Krigen i Midtøsten stjeler Vestens oppmerksomhet fra Ukraina

De siste ukene har Russland angrepet Ukraina med større og større kraft. Både Kharkiv og Kyiv har blitt rammet av kraftige angrep der Russland bruker både droner, missiler og glidebomber. Russlands angrep på Kyiv natt til tirsdag omtales som et av krigens verste angrep. Flere sivile har mistet livet i det som ifølge FN er årets dødeligste angrep i Kyiv. 

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har gått hardt ut mot de russiske angrepene, som ifølge presidenten ikke gir militær mening. 

– Dette er ren terrorisme, sier Zelenskyj, som også har hevdet at Russland brukte mer enn 440 droner og 32 raketter i angrepet. 

Strategisk skifte

Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets stabsskole, syns vi ser et strategisk skifte i Russlands angrepsmønster.

– De russiske droneangrepene har blitt mer massive og omfattende i volum. Det kan tyde på at Russland har økt produksjonskapasitet, sier Heier til ABC Nyheter. 

Han noterer seg at Russland siden mai har angrepet mer med droner og hatt færre store gjennombrudd på bakken inne i Donbas. Dette er trolig et taktisk grep for å spare personellet, ettersom de store personelltapene har begynt å gjøre inntrykk og ha konsekvenser for den russiske økonomien. Heier forklarer at det blir mangel på arbeidskraft når flere og flere menn går tapt. Da stiger lønnskostnader som fører til økt inflasjon og høyere renter. 

Heier tror Putin forsøker å slite på båndet mellom Zelenskyj og Ukrainas innbyggere i håp om at flere skal ønske seg å bytte land mot fred. 

– Det er en kritisk sårbarhet i Ukraina, sier han. 

Merker krigen i Midtøsten

Israel og Iran har lenge vært i konflikt, uten direkte krigshandlinger eller gjensidige angrep. De siste dagene har konflikten utviklet seg til direkte militære angrep mellom partene, og flere og flere blikk er rettet mot Midtøsten. 

Krigen mellom Israel og Iran tar mye politisk oppmerksomhet fra beslutningstakere i Europa og USA som kunne brukt tiden sin på Ukraina. 

– Det er en ulempe for Ukraina, sier Heier.

I tillegg til tapt oppmerksomhet, sier oberstløytnant Palle Ydstebø at Ukraina også merker krigen i Midtøsten materielt. 

– Trump har allerede omdirigert 20.000 antidronemissiler som var avtalt under Biden fra Ukraina til Midtøsten. Det fører igjen til at flere shahed-droner (ubemannede iranske droner, red.anm) trenger gjennom luftvernet og forårsaker ødeleggelser på ukrainske byer og infrastruktur, sier Ydstebø til ABC Nyheter. 

– Kan Russland utnytte at Vesten er distrahert av Midtøsten – for eksempel ved å teste grenser i Ukraina nå?

– Det kan hende, men når det gjelder krigføringen i Ukraina er det ikke så mange grenser å teste, bortsett fra atom-, kjemiske eller biologiske våpen, men det har de ingenting å tjene på. Russerne kan heller finne på å prøve å teste grenser for irregulære aktivitet, som sabotasje og påvirkning, i vestlige land som støtter Ukraina, sier Ydstebø. 

– Vil styrke Putins posisjon

En annen ulempe for Ukraina med krigen i Midtøsten er ifølge Heier at Putin kan bruke krigen som et springbrett for å komme inn på USA og Trump spesielt, nettopp fordi Putin har et godt forhold til Iran. 

– Det vil styrke Putins posisjon i det maktspillet som foregår mellom USA og Russland. Det er ingen ønskesituasjon for Ukraina, sier Heier. 

Men det er ikke bare ulemper for Ukraina som følge av krigen i Midtøsten. Når Iran, en viktig samarbeidspartner for Russland, rammes av et eksistensielt angrep, vil deres støtte til Russland svekkes, forteller Heier.