Kravik: Ingen tvil om at USAs Iran-angrep var brudd på folkeretten

USA brøt folkeretten med sitt angrep mot Iran, det hersker det ingen tvil om, sier statssekretær Andreas Kravik (Ap) i Utenriksdepartementet.

USAs angrep mot mål i Iran var et helt klart brudd på folkeretten, sier statssekretær Andreas Kravik (Ap).
Publisert

Tyskland og Storbritannia har uttrykt støtte til USAs bombing av iranske atomanlegg, og Natos generalsekretær avviste mandag på spørsmål fra NTB at angrepet var et brudd på folkeretten.

Hvorfor skjer dette?

Spørsmålet om USA og Iran har lenge vært et geopolitisk betent tema. Den økte bekymringen blant amerikanere kommer i kjølvannet av en eskalering i Midtøsten, hvor både militære konfrontasjoner og retorisk opptrapping har preget nyhetsbildet. Frykten for gjengjeldelse eller terrorangrep mot sivile øker i takt med mediedekning og politiske utspill – og refleksjonen i meningsmålingen viser hvordan utenrikspolitikk påvirker folks følelse av trygghet, selv langt fra konfliktsonen.

– Jeg synes ikke angrepet er et brudd på folkeretten, sa Mark Rutte.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er uenig.

– Det er ikke i tråd med folkeretten å gjennomføre et sånt angrep, sa han til NTB.

– Må være tydelige

Statssekretær Andreas Kravik i UD, som selv er folkerettsjurist, avviser også Ruttes syn på det amerikanske angrepet i Iran.

– Dette angrepet var helt åpenbart ikke i tråd med folkeretten, og det må vi være tydelige på, sa han på Dagsnytt 18 i NRK mandag kveld.

Det er ikke anledning til å bruke militærmakt mot trusler som måtte ligge langt fram i tid, og selvforsvarsretten kommer derfor ikke til anvendelse så sant det ikke foreligger et vedtak i FNs sikkerhetsråd, slo han fast.

– Ikke grunnlag

– Iran har ikke atomvåpen, og det er ikke tatt noen avgjørelse på iransk side om å utvikle atomvåpen, og dermed er det heller ikke grunnlag for selvforsvar, sa Kravik.

At Natos generalsekretær er av en annen oppfatning, stiller Kravik seg uforstående til.

– Vi har ikke sett noe folkerettslig grunnlag som er lagt fram fra andre aktører som eventuelt måtte mene at dette er i tråd med folkeretten, sa han.

Dersom folkeretten ga anledning til bruk av militærmakt mot potensielle trusler som ligger langt fram i tid, så ville situasjonen i verden bli helt uhåndterlig, mener Kravik.