Krass kritikk mot Stoltenbergs andre forsøk på å svare Stortinget om Israel-investeringer

Stoltenberg svarte for andre gang på kontrollkomiteens spørsmål om oljefondets investeringer i Israel. Komitélederen sier en kontrollsak rykker nærmere.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har nå for andre gang svart på en rekke spørsmål fra Stortingets kontrollkomité om oljefondets investeringer i Israel.
Publisert Sist oppdatert

21. august sendte Stoltenberg sitt første svarbrev, som ble slaktet av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Det elleve sider lange brevet var et svar på de åtte spørsmålene komiteen hadde stilt ham – men flere partier mente han knapt svarte på spørsmålene i det hele tatt.

– Dette er det mest arrogante svarbrevet jeg har lest i løpet av mine fire år som leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen, sa Peter Frølich (H) etter det første brevet.

Frølich sier at heller ikke det andre svarbrevet gir tilstrekkelig svar.

– Forsøkte å svare klart

Komiteen er ikke mer fornøyd med det andre svaret, som kom tirsdag. Svaret er fem sider langt, og Stoltenberg åpner med å «takke for muligheten til å utdype» – men kommer ikke med noen beklagelse.

Komiteen spør blant annet om finansministeren mener han ga riktig og tilstrekkelig informasjon til Stortinget om oljefondets investeringer i selskaper som produserer og/eller vedlikeholder våpen brukt i krigen på Gaza.

– Ja, jeg forsøkte etter beste evne å svare så klart og presist som mulig på spørsmålene som ble stilt meg i spørretimen 14. mai, står det i svaret fra Jens Stoltenberg.

– I mitt brev til komiteen 21. august viste jeg blant annet til at Etikkrådet hadde gått gjennom fondets portefølje for å undersøke om det var selskaper med leveranser av våpen til Israel som kan omfattes av retningslinjene, skriver Stoltenberg videre og fortsetter:

– Etter Etikkrådets vurderinger var det ingen slike selskaper i fondet. Jeg viste også til hva Etikkrådets leder uttalte om dette i finanskomiteens høring om fondsmeldingen dagen før den aktuelle spørretimen.

Han skriver også at departementet ikke selv har gjort undersøkelser av disse selskapene opp mot de etiske retningslinjene.

Fakta om oljefondets investeringer i Israel

Statens pensjonsfond utland, ofte kalt oljefondet, har fått mye kritikk for sine investeringer i Israel i sommer.

* Ved utgangen av 2024 eide oljefondet andeler i 65 israelske selskaper til en verdi av 22,2 milliarder kroner.

* 30. mai 2025: Finansdepartementet skriver i et brev til FN at de er trygge på at oljefondet ikke bidrar til Israels folkerettsbrudd på Gaza.

* 3. juni: Gruppen «Historikere for Palestina» skriver et debattinnlegg i Aftenposten hvor de påpeker at en rekke av fondets investeringer i Israel bryter med de etiske retningslinjene.

* 4. juni: Stortinget stemmer ned en rekke forslag om å begrense oljefondets investeringer i israelske selskaper.

* 21. juni: Avisen FriFagbevegelse sender spørsmål til Finansdepartementet om fondets investeringer i Israel, særlig knyttet til tre navngitte selskaper. Artikkelen publiseres 2. juli.

* 30. juni: Oljefondets halvårlige oversikt, som ble publisert i august, viser at fondet den 30. juni var investert i 61 israelske selskaper til en verdi av 22,7 milliarder kroner.

* 30. juni: «Historikere for Palestina» sender en rapport til oljefondet og departementene hvor de konkluderer med at en rekke av investeringene bidrar til folkerettsbrudd. De navngir alle selskapene.

* 4. august: Aftenposten publiserer på kvelden en artikkel om fondets investeringer i selskapet Bet Shemesh Engines, som vedlikeholder Israels bombefly.

* 5. august. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier til NRK at han er «veldig urolig» når han leser om fondets investeringer i Bet Shemesh. Samme dag sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap) at han vil be Norges Bank og Etikkrådet om en ny gjennomgang av Israel-investeringene. Oljefond-sjef Nicolai Tangen sier at informasjonen er ny for ham, og at han ikke er trygg på at fondets investeringer ikke bidrar til krigen.

* 6. august: Stoltenberg kaller inn Norges Bank, oljefondet og Etikkrådet til hastemøte om situasjonen og ber om raskt svar på den nye gjennomgangen av investeringene.

* 8. august: Norges Bank sier i et møte med Stoltenberg at de har besluttet å selge seg ut av israelske selskaper som ikke står på departementets referanseindeks, den såkalte handlelisten. De har også besluttet å si opp de eksterne forvalterne i Israel og flytter forvaltningen til Norge.

* 11. august: Oljefondet offentliggjør at de har solgt seg ut av elleve israelske selskaper, inkludert Bet Shemesh. Salgene ble fullført samme dag. Stoltenberg sier det kan komme flere salg, inkludert ikke-israelske selskaper som er leverandører til det israelske militæret.

* 12. august: Tangen sier fondet har solgt aksjene i ytterligere ti israelske selskaper. Han legger fram fondets halvårsrapport under Arendalsuka. Samtidig innrømmer han at fondet burde ha fanget opp informasjon om israelske selskaper tidligere.

* 18. august: Oljefondet offentliggjør at de har solgt seg ut av ytterligere seks israelske selskaper.

* 21. august: Stoltenberg svarer Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité på spørsmål om investeringene. Komiteen sender alle spørsmålene i retur og mener Stoltenberg ikke svarer ordentlig. Komitéleder Frølich (H) kaller svaret arrogant.

* 25. august: Norges Bank utelukker fem israelske banker og amerikanske Caterpillar fra oljefondet. Sistnevntes bulldosere brukes til å ødelegge palestinsk eiendom. Beslutningen er basert på tilrådninger fra Etikkrådet 25. juni og 2. juli 2025.

* 2. september: Stoltenberg svarer igjen på kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål. Også dette svarbrevet blir møtt med krass kritikk, og flere i komiteen tar til orde for en formell kontrollsak etter stortingsvalget.

Svarer ikke om Bet Shemesh

Stoltenberg fremhever fortsatt arbeidsdelingen mellom Finansdepartementet, Norges Bank og Etikkrådet – og at departementet ikke vurderer enkeltselskaper.

– I tråd med den etablerte arbeidsdelingen som er forankret i Stortinget, har ikke Finansdepartementet innhentet informasjon for å vurdere enkeltselskaper opp mot de etiske retningslinjene, skriver han.

Han avviser komiteens konkrete spørsmål om selskapet Bet Shemesh Engines burde utelukkes og viser til at det ikke er departementets oppgave å vurdere.

Han skriver også at selskapet ikke kommer til å bli vurdert av Etikkrådet, siden eierandelene i selskapet ble solgt tidligere i sommer.

Frølich truer med formell kontrollsak

Komiteens leder Peter Frølich (H) kalte det forrige svaret arrogant, og mener ikke det nye er stort bedre.

– Nok en gang unnlater Stoltenberg å svare konkret på spørsmål om hvilken informasjon han har mottatt, når og hva han foretok seg med informasjonen, sier Frølich til NTB.

– Dette er enkle spørsmål. Mangelen på svar fremstår nå som ren uvilje. Dermed rykker en formell kontrollsak også nærmere, sier han.

Frølich sier en formell kontrollsak antakelig må avgjøres av den neste kontrollkomiteen etter valget. En kontrollsak innebærer en muntlig høring i Stortinget.

Kontrollkomiteens leder Peter Christian Frølich (H) kritiserer fortsatt Stoltenbergs svar skarpt, og sier en formell kontrollsak nå kommer nærmere.

– De eneste svarene vi får av Stoltenberg, er at de ikke var hans jobb å være årvåken. Det er ikke tilstrekkelig slik Høyre ser det, skriver han.

Venstres Grunde Almeland tar også til orde for å opprette formell kontrollsak.

– Svarene fra Stoltenberg etterlater flere spørsmål. Hvordan har finansministeren forsikret seg om at regelverket praktiseres i tråd med slik Stortinget har ment det? Selv om det er en tydelig ansvarsdeling, blir det som øverste ansvarlig for lettvint å peke på Etikkrådet og Norges Bank, og fraskrive seg selv alt ansvar, sier Almeland i en uttalelse til NTB.

Bred kritikk

Sosialistisk Venstreparti (SV) sitter igjen med flere spørsmål etter Stoltenbergs nye svarbrev.

– Tok ikke Stoltenberg situasjonen alvorlig nok? Hadde han kontroll? Her er det mange oppfølgingsspørsmål for komiteen som vi må ha svar på. Det håper vi flertallet vil støtte, sier SV-leder Kirsti Bergstø til NTB.

Hun kaller Stoltenbergs oppfølging av fondets investeringer under Gaza-krigen «ubegripelig slapp».

– Når brannalarmen går, sover man ikke videre. Da alarmen gikk i Gaza, gjorde Stoltenberg lite. FN og mange norske aktører var tydelige, men finansministeren gjorde altså så godt som ingenting utover det vanlige for å forsikre seg om at Norge ikke bidrar til folkemord. Skjønte han ikke hvor alvorlig det var, spør Bergstø.

Rødts Seher Aydar kritiserer Stoltenbergs svarbrev på nytt:

– Dette er full ansvarsfraskrivelse. Stoltenberg innrømmer selv at han ikke har gjort noen ting for å sikre at retningslinjene blir fulgt slik Stortinget har forutsatt. Det er utrolig at Stoltenberg fortsatt ikke svarer på om Bet Shemesh er innenfor retningslinjene, men i stedet fortsetter med den samme gamle pekeleken, skriver Aydar til NTB.

Hun er bekymret for at det kommer til å dukke opp flere nye skandaler så lenge oljefondet er investert i Israel.