Kontanter i ulike valører anbefales i beredskapslageret – men er det nok?

Norge er i verdenstoppen når det gjelder digitalisert betaling. Kun to prosent av andelen betalinger i Norge skjer kontant. Dermed blir det stadig færre kontanter i omløp i Norge.

I dag finnes det 38,5 milliarder kroner i gyldige kontanter, opplyser Norges Bank til NTB. Mengden i omløp er i dag cirka 25 prosent lavere enn hva den var i 2015.

Men likevel er det stort sett enighet i samfunnet om at vi må beholde kontantene, og 1. oktober 2024 trådte nye regler i kraft som styrker forbrukernes rett til å betale med kontanter i fysisk butikk og andre utsalgssteder.

For selv om det knyttes en del kostnader til produksjon, transport og distribusjon av kontanter, og at de er godt egnet til visse typer kriminalitet, er det fortsatt viktige grunner til å beholde dem.

En del av beredskapen

Anne Johansen, direktør for kontante betalingsmidler i Norges banker, sier til ABC Nyheter at de tror kontantene vil spille en rolle i betalingssystemet også fremover. 

– Per i dag finnes det ikke noen alternative betalingsmidler eller -instrumenter som fyller alle funksjonene kontantene har. De er spesielt viktige av beredskapshensyn, og for å sikre det vi gjerne kaller finansiell inkludering – det vil si å legge til rette for at personer som av ulike årsaker ikke har mulighet til å betale med kort, kan betale med kontanter.

Anna Grinaker, direktør for finansiell infrastruktur i Norges Bank, utdyper overfor ABC Nyheter dette med beredskap:

– Selv om digital beredskap er førstelinjeforsvaret, har også kontantene en viktig rolle dersom den elektroniske beredskapen skulle feile. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap anbefaler derfor publikum å ha noen kontanter tilgjengelig som del av sin egenberedskap, som et supplement til digitale betalingsløsninger.

Hvor mye kontanter du bør ha, finnes det ikke et fasitsvar på, da det avhenger blant annet av hvor mange det er i husholdningen, og hvor god egenberedskap du har i egen bolig fra før. I tillegg anbefales det å ha kontanter i litt ulike valører.

Men hva med andre valutaer?

– R.I.P. norske kroner

Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, har i lang tid tatt til orde for å bytte ut krona med euro. Han mener en valuta holder seg så lenge det ikke kommer et bedre alternativ, og er altså av den oppfatning at den dagen har kommet.

– Det er på tide å tenke nytt, forkaste krona og ta i bruk euro i stedet, sier sjeføkonomen til ABC Nyheter, og legger til:

– R.I.P. norske kroner, vi har noe bedre!

Og kronens rolle i en beredskapssituasjon er en av årsakene til dette.

Andreassen mener også at det er viktig å ha kontanter i beredskapslageret sitt. Men han mener det ikke bare handler om at digitale systemer kan svikte – det handler også om tillit og troverdighet i en alvorlig krise.

Derfor bør du også ha euro og dollar i beredskapslageret ditt

Han peker på fem ting som avgjør hvor god en valuta er:

1. Den må ha tillit i hele samfunnet – den må være enkel å bruke og akseptert av alle, fra vanlige folk til store aktører, i alle typer betalinger.

2. Den må ha stabil verdi slik at den kan brukes som en måleenhet for hvor mye noe er verdt. Svinger det for mye i kursen, vil ikke verdien være pålitelig nok.

3. Valutaen bør kunne bevare kjøpekraft over lengre perioder — at du kan spare i den og stole på at verdien ikke smuldrer bort.

4. Den må tåle kriser og konflikt – være troverdig også når samfunnet vakler, og fortsatt bli akseptert som betalingsmiddel når alt annet svikter.

5. Den bør være anerkjent utenfor landets grenser, slik at den kan brukes eller veksles også i krig, krise og internasjonal handel.

Han mener altså at kontanter bare har reell verdi i en krisesituasjon hvis de faktisk blir akseptert av andre. Da må de være i en valuta som folk utenfor Norge også stoler på.

– Og hvis det blir krig vil det komme soldater fra USA og Europa, derfor vil dollar eller euro være bedre å ha.

Historisk sett har gull og diamanter vært en trygg måte å oppbevare verdier på. Gullprisen er for tiden på sitt høyeste, og gikk tidligere denne måneden over 4000 dollar per unse, eller drøyt 1400 kroner per gram. Men sjeføkonomen tror ikke at det ville funket som et reelt betalingsmiddel i krise i dag.

– Det er så lett å forfalske slike ting i dag. Har det vært krig, og noen hadde kommet opp til meg med en gullmynt, hadde jeg nok ikke klart å tro på det, avslutter han.