Kongeparet på vei til Svalbard: – Symboltungt

Forsker og direktør for Fridtjof Nansens Institutt, Iver B. Neumann, trekker fram ordet suverenitetshåndhevelse.

– Det er noe av det viktigste en stat driver med: Å markere at de er i stand til å ta vare på statens territorium, at de er til stede og ikke overlater territorium ubevoktet, sier han til NTB.

Han viser til at slikt håndheves i det daglige med Kystvaktens skip og norske jagerfly som med jevne mellomrom avskjærer russiske fly utenfor norskekysten.

Men et kongebesøk er den fremste måten å sende et signal om suverenitet, sier Neumann.

– Den aller mest symboltunge måten å drive suverenitetshåndhevelse på, det er jo å sende suverenen: Her er jeg. Dette er mitt territorium.

– Det er jo som i sjakk, hvor kongen stort sett står bakerst i linjen og bare er der. Det er nok, alle vet at han er den viktigste brikken. Men når kongen rykker fram, da vet man at saker og ting skjer, sier han.

Vært planlagt lenge

Kongeparet er nå på vei over Barentshavet i Kongeskipet. På veien skal de etter planen i land på Bjørnøya, som er del av øygruppa, før de ankommer Svalbard søndag.

Besøket har vel å merke vært planlagt i lang tid, påpeker kongehusekspert og forfatter Trond Norén Isaksen.

– Så vidt jeg forstår, har ikke det at kongeparet besøker Svalbard i år å gjøre med den geopolitiske situasjonen, men har vært planlagt lenge fordi det nå i sommer er 100 år siden Norge fikk suvereniteten over Svalbard, sier han til NTB.

Kongeparet har vært på Svalbard mange ganger, både i offisiell og privat sammenheng, forklarer han.

– Det handler naturligvis om at de skal være en kongefamilie for hele landet, og at de mener det er viktig å komme rundt i hele landet for å treffe nordmenn der de bor, og se hvordan folk lever og har det på hjemstedene sine, sier Isaksen.

Kongebesøk etter Trump-utspill

I slutten av april dro Danmarks kong Frederik til Grønland. Besøket skjedde etter flere måneder med ulike utspill fra president Donald Trump om at USA trenger Grønland og at de kommer til å skaffe seg Grønland på et eller annet vis.

Utspillene har møtt kritikk fra flere statsledere som har understreket at Grønland er en del av det danske kongeriket.

– Jeg er ikke her på noe oppdrag. Jeg besøker Grønland, og jeg er glad for hver gang jeg kommer til Grønland, sa kong Frederik på sitt besøk.

– Jeg føler meg hjemme her, det gjør jeg alltid når jeg kommer til Grønland, sa kongen.

En drøy måned senere fikk Canada besøk av kong Charles. Mange eksperter tolket også dette besøket som et tydelig signal til Trump, som også har uttalt ting som at Canada skal bli USAs 51. stat.

Økt russisk interesse

I år er det 100 år siden Svalbard ble innlemmet som en del av Norge.

I Svalbardtraktaten slås det fast at øygruppen aldri skal benyttes i krigsøyemed. Russland hevder imidlertid stadig vekk at anlegg på Svalbard benyttes til militære formål. De anklager rett som det er Norge for brudd på traktaten.

– Mønsteret der er alltid det samme når Norge gjør noe på Svalbard som russerne på noen tenkelige måter kan ses på som å være i motstrid til Svalbardtraktaten. Ja, så rykker russerne ut med en diplomatisk beskjed. Det er en del av spillet, sier Iver Neumann.

Russerne har trappet opp sin interesse for Svalbard den siste tiden, sier han.

– Nå skal det åpnes en direkterute fra Murmansk til Barentsburg, sies det. Så det er ting på gang. Men enn så lenge så er jo balansen der oppe som den skal være, og ikke vesentlig forringet.

(©NTB)