Politikk

Kommuneoppgjøret i gang: 450.000 ansatte krever bedre råd

Rundt 450.000 ansatte må få en skikkelig økning i kjøpekraft for at vi skal slippe streik i norske kommuner i år. LO tror på løsning.

Trass en noe anspent tone i forpostfektningene, bør det være gode muligheter for å komme til enighet i årets lønnsoppgjør, mener Fagforbundets leder Mette Nord (til venstre). Her sammen med arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø (nummer to fra høyre) i KS og representantene for de andre hovedorganisasjonene. Fra venstre: Klemet Rønning-Aaby (Unio), Trond Ellefsen (YS) og Tonje Leborg (Akademikerne). Foto: Heiko Junge / NTB

– Vi et godt utgangspunkt for å sikre kommuneansatte økt lønn med en ramme fra frontfaget på 5,2 prosent, sier leder Mette Nord i Fagforbundet og LO kommune til NTB.

Mandag ettermiddag leverte hun lønnskravene til rundt 190.000 ansatte i norske kommuner. Sammen med Unio, YS og Akademikerne skal LO prøve å bli enige med KS om et lønnsoppgjør som sørger for at alle grupper får en skikkelig økning i kjøpekraften – et unisont krav fra samtlige parter.

Samme dag startet lønnsoppgjøret for til sammen 450.000 kommuneansatte med høytidelig kravoverlevering
i KS-borgen Kommunenes hus i Oslo sentrum.

Det er trolig avgjørende også at oppgjøret fordeles internt i kommunal sektor på en måte som forhindrer at enkelte grupper velger å bryte ut og heller ta konflikt.

– Vi har gode forutsetninger for det i år, med det utgangspunktet frontfaget har gitt oss. Nå skal vi sikre at alle får kjøpekraftsøkning. Så får vi ta tilpasningene etterpå. Jeg mener vi har et godt grunnlag for å få til en fremforhandlet løsning, sier Nord.

Bedre råd til alle

Når Fellesforbundet landet en ramme på 5,2 prosent, et solid ekstratillegg til dem som tjener minst og dermed trolig mer å rutte med, har frontfaget innfridd kravene til LOs-representantskap, poengterer Nord.

Hvis anslaget Teknisk beregningsutvalg har kommet med for prisvekst i år – 4,1 prosent – treffer, vil den gjennomsnittlige reallønnsveksten bli på 1,1 prosent i år. Men både Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) mener prisveksten ender enda lavere. I så fall blir reallønnsøkningen enda høyere.

Reallønnsutviklingen er hvor mye mer eller mindre du sitter igjen med når prisveksten har tatt sitt.

– Vi skal alltid være forberedt på streik, men vi bør kunne finne en løsning med det utgangspunktet vi har i år, sier Nord.

KS-oppgjøret er Norges største tariffoppgjør, og LO Kommune er den største forhandlingssammenslutningen i KS-området.

Unio advarer

I Unio er tonen derimot mindre forsonlig. Forhandlingsleder Klemet Rønning-Aaby finner det «helt hinsides» at arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS allerede har vært ute og kunngjort at ansatte i helsesektoren må prioriteres i år.

Rønning-Aaby frykter lønnsvekst for helsepersonell skal gå på bekostning av lønnsutviklingen til lærerne og sier allerede før forhandlingene har startet at situasjonen er alvorlig og truer med lærerstreik.

– Forrige gang oppgjøret gikk til mekling, ble lærerne kastet under bussen. Hvis mekleren gjør det en gang til, blir det konflikt i KS-området. Måten Gangsø har startet dette på, er ikke akkurat en invitasjon til en forhandlingsløsning. Så dette blir krevende, sier Rønning-Aaby i Unios egen tariffpodkast.

Etter det NTB forstår, føler ikke YS seg bundet av rammen på 5,2 prosent. Den skal i hvert fall ikke anses som et tak i de kommende forhandlingene.

– Rammen for frontfaget endte på 5,2 prosent. Det er et godt utgangspunkt for å sikre reallønnsvekst for våre medlemmer i kommunal sektor, men er ikke en fasit for oppgjøret, sier leder Trond Ellefsen i YS Kommune. Han er også leder for Delta, det største forbundet i YS Kommune.

KS prioriterer helse

Da Gangsø i KS møtte pressen før oppgjøret, var han klar på at det var et problem som kommunene hadde bedt ham om hjelp til å løse – mangel på helsepersonell.

Både nå og framover kommer det til å bli stor mangel på helsepersonell, ifølge Helsepersonellkommisjonens rapport.

– Helse er fokus, slo Gangsø fast ifølge FriFagbevegelse.

Det ligger an til at KS vil prioritere grupper som jobber natt og helg, som først og fremst er helsearbeidere, blant annet i form av økte ulempetillegg for å stimulere til økt rekruttering.

Den situasjonen er ikke ulik den vi hadde for to år siden, da helsepersonell også ble prioritert. Det resulterte i at lærerne gjennomførte en lang lærerstreik som varte fra 20. juni til 27. september. Regjeringen grep til slutt inn med tvungen lønnsnemnd.

Partene i kommuneoppgjøret har på seg til 30. april å komme til enighet. Klarer de ikke det, går oppgjøret til mekling. Meklingsfristen utløper først 23. mai. En eventuell streik kan dermed være et faktum fra og med 24. mai.