Knekkpunktet er 800.000: Dette er inntekten barnefamilien trenger for å ha nok, sier forsker

Barnefamilier som tjener under 800.000 kroner, sier de har materielle mangler og sliter med å ha nok sunn mat. – Skattesystemet vårt kan brukes, sier Unicef.

Halvparten av alle aleneforsørgere sliter med å ha råd til nok og sunn mat til barna sine, viser en rapport fra Sifo.
Publisert Sist oppdatert

– Det er en høy inntekt, spesielt for enslige. For mange hjelper det ikke å komme i arbeid, du tjener fortsatt ikke nok til å kunne dekke det aller mest nødvendige, sier forsker Silje Elisabeth Skuland i Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved Oslo Met.

Unicef i Norge har bedt Sifo lage rapporten som ble publisert torsdag.

– Skattesystemet kan være et kraftfullt virkemiddel for å løfte flere familier ut av fattigdom og bør utforskes som en del av løsningen. Vi må ta i bruk hele verktøykassen: Økt barnetrygd og høyere minstesatser har dokumentert effekt, men vi må også våge å tenke nytt, foreslår direktør Elin Saga Kjørholt i Unicef i Norge.

Hun sier det haster for norske barnefamilier og at de trenger et reelt levekårsløft.

– Sjokkerende

Rapporten Familiefattigdom er en undersøkelse av materielle mangler og økonomisk utrygghet i barnefamilier. Forskerne har sett spesielt på barnefamilier før og under dyrtiden (2021 -2024).

Barnefamilier som har en inntekt på under 800.000 kroner, oppgir flere materielle mangler enn de familiene som tjener mer. Det betyr at de kan ha problemer med å dekke viktige behov i familien. Det kan være nødvendig klær, utstyr til hjemmet og deltakelse i fritids- og sosiale aktiviteter som cuper og bursdager.

– Priseksplosjonen på helt nødvendige goder som mat, strøm og bolig har skjøvet nye grupper ut i fattigdom, sier direktør Elin Saga Kjørholt i Unicef Norge. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB

Strømregningen, boliglånet og mat. Alle prisene har økt.

– Vi setter spørsmålstegn ved om arbeidslinjen er tilstrekkelig. Når en solid inntekt ikke er nok til å dekke en families livsopphold, må vi tørre å diskutere andre tiltak, sier direktør Kjørholt i Unicef Norge.

Hun sier funnene er sjokkerende, at en helt vanlig inntekt ikke er nok lenger.

Måling av fattigdom

Både Unicef og Sifo sier Norge trenger en ny måte å måle familiefattigdom i Norge. I dag sier man at en person har lav inntekt dersom vedkommende har en inntekt som tilsvarer 60 prosent eller mindre enn snittet i befolkningen etter skatt per person i familien. I 2023 oppgir SSB at lavinntektsgrensen 285.700 etter skatt.

– Vi trenger et nytt blikk på hvordan vi måler og forstår fattigdom. Det handler ikke bare om inntekt, men om evnen til å leve et verdig liv, sier Skuland i Sifo.

Direktør Kjørholt sier at situasjonen kan føre til mindre trygghet og utfordre stabiliteten i samfunnet.

Stadig flere foreldre sliter med å dekke helt nødvendige ting som klær, utstyr til hjemmet og deltakelse i fritids- og sosiale aktiviteter som cuper og bursdager. Selv om de har inntekt på 800.000 kroner i året. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB

– Familiefattigdom er ikke bare en sosial utfordring, det er en krise for samfunnet, sier hun.

Vågslid: Bedring

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) mener det ikke er tvil om at renteoppgangen og prisstigningen de siste årene har gjort hverdagen mer krevende for mange, og at det har rammet hardest de med minst og barnefamilier med store boliglån.

– Rapporten viser heldigvis også at den økonomiske situasjonen for de fleste har blitt bedre etter hvert som prisstigningen har flatet noe ut og økonomiske tiltak rettet mot barnefamilier ble innført, sier hun i en uttalelse til NTB.

Hun mener at det betyr at politikk som reduserer folks utgifter som billigere barnehage og økt barnetrygd, har betydning.

– Mest av alt betyr det noe med trygg økonomisk styring og ansvarlig pengebruk i budsjettene, for at rente og pris skal gå ned.