Verden
Klimatoppmøte i gang: – Ikke nede for telling
Donald Trump kaster skygger over FNs klimatoppmøte i Aserbajdsjan, som mange av verdens mektigste ledere trolig dropper.
Møtet begynte mandag, under en uke etter valget av Trump som ny president i USA.
Trump vil ikke være til stede, men ventes likevel å prege forhandlingene i Aserbajdsjans hovedstad Baku. I valgkampen kalte han tiltak for å kutte utslipp «grønn svindel».
Nok en gang ventes det at han vil trekke USA ut av Parisavtalen, som danner rammeverket rundt den internasjonale klimainnsatsen.
– Nå er tiden inne for å vise at globalt samarbeid ikke ligger nede for telling, sa FNs klimasjef Simon Stiell ved åpningen av møtet i Baku.
Utslippskutt og tilpasning
Et hovedtema på klimamøtet Cop 29 vil være rike lands økonomisk støtte til utslippskutt og klimatilpasning i fattige land.
I sin åpningstale understreket Stiell hvor viktig det er med slik finansiering.
– La oss legge bort forestillingen om at klimafinansiering er veldedighet, sa han.
Hvis ikke verdens land sørger for at forsyningskjedene er robuste, vil hele den globale økonomien knele, ifølge Stiell.
– Ingen land er immune, advarte han.
Et nytt, ambisiøst mål om klimafinansiering er derfor i alle lands interesse, ifølge klimasjefen. Han mener dette også gjelder de største og rikeste landene.
Enorme pengesummer vil stå på spill i Baku. Fattige land mener det til sammen trengs over tusen milliarder dollar hvert eneste år, noe som ville vært mer enn en tidobling fra dagens nivå.
– Leder til ruin
Baku-møtet ledes av Mukhtar Babajev, Aserbajdsjans minister for miljø og naturressurser. Tidligere jobbet han i en årrekke i landets statlige olje- og gasselskap.
– Vi befinner oss på en vei som leder til ruin. Men dette er ikke framtidige problemer. Klimaendringene er allerede her, sa Babajev ved åpningen av toppmøtet.
Behovet for klimafinansiering i fattige land er på flere tusen milliarder dollar per år, ifølge Babajev. Men han kaller flere hundre milliarder et mer realistisk mål.
Møtet i Baku holdes i kjølvannet av en lang rekke ekstreme hetebølger, tørkeperioder, skogbranner og flomkatastrofer de siste årene.
2023 var det varmeste året som noen gang er registrert globalt, og rekorden blir høyst sannsynlig slått igjen i år. Det viser prognoser både fra EUs klimaovervåkingstjenesten og Verdens meteorologiorganisasjon.
Mer enn 1,5 grader
2024 ligger an til å bli det første året der den globale snittemperaturen blir høyere enn 1,5 grader over førindustrielt nivå.
Et viktig mål i Parisavtalen er å hindre at snittemperaturen over lengre tid blir liggende over grensen på 1,5 grader.
Beregninger fra FN viser at vi nå i stedet er på vei mot over 3 grader mot slutten av dette århundret.
Selv om oppvarmingen fortsetter og klimamålene henger i en tynn tråd, har mange av verdens mektigste ledere valgt å droppe toppmøtet i Baku.
USAs president Joe Biden kommer ikke – og uansett er det begrenset hva han kunne gjort siden han snart flytter ut av Det hvite hus. Kinas president Xi Jinping er heller ikke ventet til Baku.
Det er heller ikke Frankrikes president Emmanuel Macron eller Indias statsminister Narendra Modi.
Av lederne for de store europeiske landene er Storbritannias Keir Starmer en av få som tar turen til Baku, ifølge nyhetsbyrået AFP.
Tysk regjeringskrise
Også Norges statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) dropper klimatoppmøtet i Aserbajdsjan. Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) skulle egentlig vært til stede, men avlyste sin reise i forrige uke.
Norges delegasjon blir dermed ledet av fungerende klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap).
I tillegg til den politiske situasjonen i USA er det også andre skjær i sjøen for den internasjonale klimainnsatsen. Dagen etter USA-valget ble det klart at koalisjonsregjeringen i Tyskland gikk i oppløsning.
Partiet De grønne er del av den tyske regjeringen, som har spilt en viktig rolle i de internasjonale klimaforhandlingene.
Rett før Baku-møtet skulle begynne, forlangte Kina å få et nytt tema på dagsordenen: Restriktive handelstiltak.
Ifølge nyhetsbyrået Reuters sikter kineserne blant annet til EUs karbontoll. Dette er i praksis en avgift som pålegges varer som importeres fra land med lavere CO2-avgifter.
– Må stanse represaliene
Klimatoppmøtet i Aserbajdsjan er det andre på rad som holdes i et land med store inntekter fra olje og gass – og det tredje i et land som hyppig kritiseres for menneskerettsbrudd.
De to forrige toppmøtene var i De forente arabiske emirater og Egypt.
– Aserbajdsjanske myndigheter må stanse represaliene mot uavhengige kritiske stemmer før, under og etter gjennomføringen av Cop 29. Vi krever at Norge stiller tydelige krav til Aserbajdsjan som vertsland, sier Forum for utvikling og miljø i en uttalelse.
Samtidig som klimaendringene tilsynelatende får mindre internasjonal oppmerksomhet, fortsetter utbyggingen av fornybar energi i høyt tempo i en lang rekke land.
I forrige måned spådde Det internasjonale energibyrået (IEA) at fornybar energi vil dekke nesten halvparten av verdens etterspørsel etter strøm i 2030. Det vil i så fall legge en kraftig demper på utslippene av klimagassen CO2.