Politikk
Kjell Magne Bondevik: Putin utstråler en enorm selvsikkerhet
Vladimir Putin opptrådte «veldig usikker» ifølge Kjell Magne Bondevik da de to møttes i 1999. Men Putin har endret seg mye siden den gang, sier den tidligere norske statsministeren.
Annonse
I et intervju med Dagbladet snakker Norges tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (74) om sine erfaringer med Russlands president Vladimir Putin.
Bondevik har møtt den russiske presidenten flere ganger gjennom sitt politiske liv. De møttes for første gang i Oslo i 1999, på denne tiden var Putin relativt fersk som Russlands statsminister.
– Han har gjennomgått en forvandling
Bondevik sier til avisen at han husker møtet veldig godt, og at han oppfattet Putin som «veldig usikker». 74-åringen mener Putin i dag utstråler «en enorm selvsikkerhet», og at den russiske presidenten har forandret seg mye siden 1999.
– Veldig mye. Han har gjennomgått en forvandling, sier Bondevik til Dagbladet. Han var på denne tiden Norges statsminister.
Bondevik mener det er usunt at statsledere blir sittende for lenge.
– Min teori er at statsledere som sitter for lenge, lett blir autoritære. Det har jeg sett flere eksempler på. For eksempel har også president Recep Erdogan i Tyrkia og statsminister Viktor Orban i Ungarn gjennomgått den samme forvandlingen, sier Bondevik til Dagbladet.
Putin har vært Russlands president siden 2008.
Annonse
Annonse
Fakta om Ukraina-konflikten
* 10. november 2021: Amerikanske myndigheter melder om uvanlig russisk styrkeforflytning nær grensen til Øst-Ukraina. Nato advarer Moskva mot aggressive handlinger.
* 28. november: Ukrainske myndigheter hevder Russland har utplassert 92.000 soldater i grenseområdet og planlegger en offensiv mot Ukraina i slutten av januar eller begynnelsen av februar.
* 1. desember: Russiske myndigheter avviser at de planlegger en offensiv mot Ukraina og anklager ukrainerne for styrkeoppbygging i Øst-Ukraina. Russland krever samtidig garantier for at Ukraina aldri blir medlem av Nato.
* 7. desember: USAs president Joe Biden og Russlands president Vladimir Putin har digitalt toppmøte. Putin gjentar kravet om garantier mot en østlig utvidelse av Nato. Biden truer Putin med strenge økonomiske sanksjoner og andre tiltak dersom Russland invaderer Ukraina.
* 16. desember: EU og Nato advarer om massive strategiske konsekvenser dersom det kommer et angrep på Ukrainas territorielle integritet.
* 17. desember: Russland krever at Nato avslutter all militær aktivitet i Ukraina og vil ha begrensninger på USA og Natos innflytelse i tidligere sovjetstater.
* 10. januar 2022: Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier alliansen holder døren åpen for Ukraina, og at Nato aldri vil kompromisse når det gjelder å holde døren åpen for nye medlemsland.
* 17. januar: Russiske styrker begynner å ankomme Hviterussland for å delta i en militærøvelse som Russland sier har som mål å «hindre ekstern aggresjon».
* 20. januar: Det russiske forsvaret kunngjør at de skal holde store marineøvelser i Middelhavet, Stillehavet, Arktis og det nordøstlige Atlanterhavet.
* 21. januar: USA varsler en stor Nato-øvelse i Middelhavet.
* 21. januar: Nato-landene Estland, Latvia og Litauen sender panservern- og luftvernsraketter til Ukraina. Samtidig krever Russland at Nato-styrker trekkes ut av Romania og Bulgaria.
* 24. januar: USA og Storbritannia henter hjem ansatte og deres familier ved sine ambassader i Kyiv. Samtidig trapper Nato opp tilstedeværelsen i Øst-Europa.
* 25. januar: Russiske styrker sør i landet og på Krim-halvøya starter militærøvelser med 6.000 soldater og minst 60 jagerfly.
* 26. januar: USA avviser å stenge døren for ukrainsk Nato-medlemskap, og Nato kaller mange av Russlands sikkerhetskrav uakseptable eller urealistiske.
* 28. januar: President Vladimir Putin sier i et telefonmøte med Frankrikes president Emmanuel Macron at Vesten ignorerer Russlands bekymringer for Natos utvidelse østover og alliansens utplassering av våpensystemer nær Russlands grenser.
* 29. januar: En rekke Nato-land sier de vil sende flere soldater for å styrke Natos østflanke.
* 30. januar: Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier at Nato ikke har planer om å sende stridsstyrker til Ukraina dersom Russland skulle invadere landet.
* 1. februar: President Vladimir Putin sier han håper på en løsning på konflikten, men anklager samtidig USA for å bruke Ukraina som et redskap mot Russland.
* 2. februar: USA sender ytterligere 3.000 soldater for å styrke Natos tilstedeværelse i Øst-Europa. Russland kaller det et destruktivt skritt og ber USA slutte å piske opp stemningen.
* 7. februar: Frankrikes president Emmanuel Macron innleder et skytteldiplomati og reiser først til Moskva og deretter Kyiv og Berlin i et forsøk på å avverge krig.
* 10. februar: Russland og Hviterussland starter en ti dager lang militærøvelse. USA kaller militærøvelsen en opptrapping av konflikten. Nato-sjef Jens Stoltenberg sier at Russlands militære oppbygging har nådd et farlig øyeblikk for europeisk sikkerhet.
* 11. februar: Norge og en rekke andre land ber sine borgere om å dra fra Ukraina.
* 12. februar: President Joe Biden og president Vladimir Putin har et timelangt telefonmøte. Samtalen ender resultatløst. Dagen etter har Biden en telefonsamtale med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj som får forsikringer om amerikansk støtte.
* 15. februar: Det russiske forsvarsdepartementet sier de har begynt å flytte styrker bort fra grenseområdet mot Ukraina. Men Nato og USA sier at de ikke ser noen tegn til dette.
* 15. februar: Flere departementer og banker i Ukraina rammes av et dataangrep. Ukrainske myndigheter hevder Russland står bak. Kreml avviser å ha noe med det å gjøre.
* 15. februar: Dumaen ber Putin om å anerkjenne utbryterregionene Donetsk og Luhansk som uavhengige stater.
* 16. februar: Samme dag som Natos forsvarsministermøte starter, sier Russland at militærøvelsen på Kirm-halvøya er avsluttet, og at styrker trekkes tilbake. Nato sier de ikke ser noen bevis for dette.
* 17. februar: Russiske medier melder at Ukraina har angrepet prorussiske separatister. Det avviser myndighetene i Kyiv. Stoltenberg sier at han frykter at Russland iscenesetter påskudd for å invadere Ukraina. Samtidig sier den ukrainske presidenten Zelenskyj at det er liten sjanse for at Ukraina blir med i Nato.
* 18. februar: Separatistlederne i utbryterrepublikkene Donetsk og Luhansk varsler masseevakuering av sivile. Samtidig sier en amerikansk diplomat at Russland har utplassert mellom 169.000 og 190.000 soldater i grenseområdene mot Ukraina, på Krim-halvøya og i Hviterussland.
* 19. februar: Separatistlederne i utbryterregionene Donetsk og Luhansk i det østlige Ukraina beordrer mobilisering av militære styrker. Samtidig melder Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) om over 1.500 brudd på våpenhvilen i de to regionene i løpet det siste døgnet.
* 20. februar: Russland kunngjør at de russiske styrkene som har deltatt i en militærøvelse i Hviterussland, ikke trekkes tilbake, men blir værende der på ubestemt tid.
* 20. februar: President Emmanuel Macron og president Vladimir Putin snakker sammen på telefon og blir enige om å fortsette forsøket på å få til en politisk løsning på krisen.
* 21. februar: Russland anerkjenner utbryterrepublikkene Donetsk og Luhansk i Øst-Ukraina som uavhengige stater.
* 22. februar: Vestlige land varsler en rekke sanksjoner mot den russiske stat, russiske banker, oligarker og folkevalgte.
(NTB)
– Det vil komme et kraftig svar
Bakgrunnen for intervjuet kommer som følge av den svært spente situasjonen mellom Russland og Ukraina.
Mandag anerkjente Russland to utbryterregioner i Øst-Ukraina som selvstendige stater, og Putin har besluttet å sende «fredsbevarende styrker» til de to regionene Donetsk og Luhansk. Dette har blitt møtt med stor internasjonal fordømmelse.
Vesten har varslet sanksjoner mot Russland, blant annet USA. Russerne lover et kraftig svar på sanksjonene.
– La det ikke herske tvil, det vil komme et kraftig svar, ikke nødvendigvis symmetrisk, men nøye kalibrert og sensitivt for den amerikanske siden, heter det i en kunngjøring fra russisk UD ifølge NTB.