Norge

Kiwi og blåbær er trendy og bidrar til kjøpsvekst

Totalforbruket av frukt og grønt i Norge økte med 3 prosent i volum fra 2024 til 2025. Noen frukter og bær er blitt veldig populære.

Publisert

Frukt- og grøntstatistikken 2025 tyder på at trendene kan ha snudd litt, etter noen år med nedgang i konsumet.

Konsumet av frukt økte med 6,5 prosent fra 2024 til 2025, mens tilsvarende tall var 16 prosent økning for bær og bare 1 prosent økning for grønnsaker.

– Det er svært positivt om dette betyr at nordmenn spiser mer frukt og grønt. Etter flere år uten vekst i fruktforbruket er det gledelig å se at utviklingen nå går i riktig retning, sier analysesjef Tore Angelsen i Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) til NTB.

Kiwi og blåbær er produktene som øker mest, med 53 og 45 prosent salgsøkning.

– Kiwi har virkelig blitt en trendfrukt. Dette viser hvor stor innflytelse trender i sosiale medier kan ha på kostholdet, sier Angelsen. Han mener samtidig at blåbærenes suksess henger sammen med at de er tilgjengelige, søte og selges til en pris folk er villig til å betale.

Nye kostråd kan ha bidratt

De ferske tallene for frukt- og grøntkonsumet i Norge viser salget i volum. De inkluderer ferskvare og industribearbeidet, for eksempel poser med blandet salat, fryste grønnsaker og poteter.

I en periode gikk konsumet tilsynelatende noe ned. Når det gjelder ferskvare, har for eksempel frukt, bær og grønnsaker lite eller ingen økning i salgsvolum de siste ti årene. For frukt er det solgt 0,3 prosent mer i 2025 sammenlignet med 2015, mens økningen var 2,3 prosent for ferske grønnsaker. For friske bær har det ikke vært noen endring på de ti årene.

Angelsen sier de så en endring fra august 2024, med de nye kostrådene. Der gikk anbefalingen fra myndighetene fra fem porsjoner frukt og grønt om dagen til minst fem, helst åtte porsjoner.

– Det ble fulgt opp bra med kampanjer i en rekke dagligvarekjeder og mer søkelys på å spise flere porsjoner per dag. Totalt sett er det blitt et løft, sier Angelsen.

Undersøkelser de har gjort, tyder ikke på at den siste økningen skyldes at de flinkeste i klassen har økt konsumet fra fem til åtte porsjoner per dag.

– Nei, vi har sett at det er færre i kategorien som spiser lite frukt og grønt, sier Angelsen. Men han påpeker at det er mye rom for forbedring.

Dessuten er det slik at selv om salget har økt, er det ikke sikkert at alt blir spist.

Små grep

Forbruksundersøkelsen «5 a day Europe» viser at nordmenn spiser 3,3 porsjoner frukt, bær og grønnsaker om dagen i snitt. Bare én av fire når anbefalingen om fem porsjoner eller mer.

OFG anbefaler å planlegge innkjøp av litt mer frukt og grønt, og tenke bevisst på hvordan man kan legge inn ekstra frukt og grønt hver dag.

– Det skal ikke så mye til. Litt frukt, bær eller grønnsaker til hvert måltid gjør det lettere å komme opp i 5–8 porsjoner om dagen. Det er store helsegevinster ved å spise mer frukt og grønt. Å spise i tråd med anbefalingen reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom og flere kreftformer, sier ernæringsrådgiver Iselin Bogstrand Sagen i OFG.

Lav norsk andel

Tallene blir lagt fram når OFG arrangerer fagdag i Oslo torsdag. Da følges også Grøntløftet opp, med evaluering av det første året og fremtidige muligheter.

Initiativet til Grøntløftet startet i 2020 og har som ambisjon å øke den norske andelen av frukt og grønt konsumert i Norge. Målet er en norskandel på 60 prosent innen 2035.

Det første året er andelen norskprodusert økt fra 43 til 44 prosent.

– Selv små økninger er viktige. Med felles satsing gjennom Grøntløftet har vi tro på at vi kan få folk flest til å spise mer frukt og grønt – og velge norsk når det er tilgjengelig. Vi er et godt stykke på vei, sier Sagen.

Grøntløftet samler nå 27 aktører i hele verdikjeden, hvorav fem nye signerer torsdag og forplikter seg til initiativet …

Flere av aktørene rapporterer nå vekst i norsk frukt og grønt og økt bruk av norske varer i sesong. For eksempel har Norgesgruppen hatt en 4,5 prosent volumvekst for frukt og grønt i 2025, inkludert ferskt, frossent og hermetikk.