Kinas økonomi forverres: – Kan utløse en selvforsterkende nedadgående spiral

I flere år har ekspert advart om Kinas vekst og potensielle dominans i internasjonal politikk de neste for de neste tiårene.

Kinas leder Xi Jinping har siden han kom til makten i 2012 forsøkt å fremstille Kina som en viktig handelspartner for alle land som ønsker å få vekst i det 21.århundret. «Østens fremvekst og Vestens tilbakegang» har vært et av hans kjente sitater.

De siste vekst- og handelstallene viser imidlertid en annen fremtid for Kina, og Beijings marsj mot global økonomisk hegemoni er kanskje ikke så rask og dominerende som mange i Vesten har fryktet.

Deflasjon og nedgang i eksport

For første gang siden februar 2021, synker forbrukerprisene.

Statistikk, som ble offentliggjort onsdag, viser at konsumprisindeksen i Kina har falt med 0,3 prosent på årsbasis i juli. Produsentprisindeksen – som måler prisene på varer når de forlater fabrikken – har falt med 4,4 prosent i juli.

Dette betyr at Kinas økonomi har havnet i deflasjon og er en refleksjon av lavere kjøpekraft og svak forbrukertillit, skriver Financial Times (FT). Deflasjon er det motsatte av inflasjon, og innebærer at prisene på varer og tjenester faller over tid.

På samme tid har Kina opplevd en nedgang i eiendomssektoren, og svake handelstall, noe som også bidrar til å bremse den økonomiske fremdriften.

Tirsdag denne uken ble det publisert statistikk som viser at eksporten i juli falt med 14,5 prosent på årsbasis, noe som er det bratteste fallet siden pandemien startet. Importen har falt med 12,4 prosent på årsbasis målt i dollar, det største fallet siden januar.

I de tre årene Kina var stengt for omverdenen, har kinesisk eksport bidratt til å holde økonomien oppe. I 2023 har imidlertid høy global inflasjon og stigende renter i mange land dempet etterspørselen etter kinesiske varer.

Nå øker presset på kinesiske myndigheter for tiltak som bidrar til å få fart på den kinesiske økonomien.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

– Den kinesiske økonomien står nå i alvorlig fare for å gli inn i en deflasjon som kan utløse en selvforsterkende nedadgående spiral i vekst og tillit i privat sektor, sier Eswar Prasad, Kina-ekspert ved Cornell University, til FT.

– Myndighetene må handle raskt og besluttsomt for å stabilisere veksten og begrense deflasjonen før situasjonen kommer ut av kontroll.

Ifølge FT har kinesiske beslutningstakere forsøkt å vise tillit til økonomien etter gjenåpningen av samfunnet etter pandemien, ved å senke noen renter og tilby skatteinsentiver til bedrifter.

Men de har ikke gått inn for store stimulanser for å få i gang økonomien.

Det kinesiske kommunistpartiets politbyrå innrømmet imidlertid i slutten av forrige måned at oppgangen var i ferd med å «gå trått», og sa at de ville «aktivt øke den innenlandske etterspørselen», skriver FT.

Høy arbeidsledighet og synkende befolkning

Ikke nok med deflasjon og dårlige handelstall. Arbeidsledigheten blant unge øker også dramatisk.

I aldersgruppen 15-24 år fra urbane områder, er arbeidsledigheten opp mot 21,3 prosent i juni skriver The New York Times (NYT).

Det er forventet at tallene for juli er enda høyere, ettersom den neste bølgen av nyutdannede i denne måneden offisielt går over fra å være studenter til å bli arbeidssøkere. NYT skriver at dette vil forsterke et av de mest krevende utfordringene til Kina, og som vil hindre at økonomien kan gjenvinne livskraften.

«Hvis det ikke håndteres på riktig måte, vil det føre til andre sosiale problemer utover økonomien. Det kan til og med føre til politiske problemer», står det skrevet i en rapport fra tenketanken China Macroeconomy Forum, skriver NYT.

I følge NYT, skyldes den høye arbeidsledigheten blant annet at det er et misforhold mellom de jobbene folk ønsker seg og de som er tilgjengelige.

I dag er det er en mye større andel unge kinesere som tar seg høyere utdanning og ønsker jobb i godt betalte sektorer, enn for 20 år siden. I år er det estimert at 11,6 millioner studenter uteksamineres fra universitetene. I 1992 var dette tallet på 754 000, skriver NYT.

Dette speiles i jobbmarkedet, hvor majoriteten av de som som uteksamineres ønsker seg jobber i sektorer som teknologi, finans og eiendom, fremfor i industrien.

Samtidig blir det mindre tilbud av denne typen jobber i Kina blant annet fordi flere private entreprenører i økende grad frykter at staten vil blande seg inn i bedriften, og har derfor kuttet i eller flyttet virksomheten ut av landet.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Under Xis ledelse har det kinesiske byråkratiet innført strenge reguleringer for flere store teknologiselskaper, blant annet på netthandel-selskapet Alibaba.

Dessuten opplever eiendomssektoren stor nedgang i etterspørsel og utbygging. Denne sektoren har tidligere vært Kinas motor for vekst og velferd.

En siste avgjørende faktor for Kinas økonomi i et lengre perspektiv, er landets synkende befolkning.

I følge en rapport fra konsulentselskapet Terry Group vil Kina i løpet av det neste tiåret miste i gjennomsnitt 7 millioner voksne i arbeidsfør alder hvert år, noe som vil øke til 12 millioner i året på 2050-tallet.

Konsulentselskapet hevder at dette vil ha en direkte innvirkning på landets evne til å konkurrere med USA og andre nasjoner på verdensbasisfordi den storebefolkningsnedgangen har så negativ virkning på økonomien.

Kina og Europa

Både USA og europeiske stater er nå i en prosess hvor de revurderer sin egen økonomiske sårbarhet, og avhengighet av forsyningskjeder som kontrolleres av potensielt uvennlige regimer.

Vestlige ledere snakker nå rutinemessig om økonomisk «de-risking» fra Kina.

Nylig kom nyheten om at USAs president Joe Biden begrenser, eller nærmest forbyr, visse typer amerikanske investeringer i kinesiske teknologiselskaper som utvikler mikrobrikker og kunstig intelligens.

Også Italias statsminister, Giorgia Meloni, forbereder seg på å trekke seg ut av en avtale som innebærer at Roma skal bli en del av Xis globale infrastrukturplan.

Alle disse faktorene er tegn på at Kina ikke nødvendigvis vil dominere verdensøkonomien i det kommende århundret, som mange hadde spådd. Samtidig tyder dette på at Kina kanskje ikke er så mektige som mange i Vesten frykter.

På en annen side vil dårlig kinesisk økonomi også få negative konsekvenser for den globale økonomien, ettersom en stor del av verdens jobber og produksjoner er avhengig av Kina.

Økonomiske og interne problemer i Kina kan også forverre den geopolitiske situasjonen mellom verdens stormakter.

Joe Biden uttalte nylig at Kina er som en tikkende tidsbombe.

– De har fått noen problemer. Det er ikke bra, fordi når dårlige folk får problemer, gjør de dårlige ting, sa Biden under et besøk i Salt Lake City i delstaten Utah onsdag, skriver NTB.

Foreløpig er det uvisst om Xi vil vise seg fra en mer vennlig side, eller om tøffere økonomiske tider i Kina i stedet vil oppmuntre til mer konflikt for å avlede opinionen og styrke den nasjonalistiske stemningen.