Kina raser etter Xinjiang-kommentar

Det japanske selskapet Uniqlo opplever nå kritikk og oppfordring til boikott på sosiale medier fra sinte kinesere fordi selskapets sjef sa til BBC at de ikke bruker bomull fra den kinesiske regionen Xinjiang.

Xinjiang ble internasjonalt kjent etter at det kinesiske kommunistpartiet deltok i USAs krig mot terror tidlig på 2000-tallet, men brukte denne krigen som et skalkeskjul for å undertykke muslimske minoriteter i regionen. Nylig hevdet flere at bomulls-produksjonen i regionen drives med tvangsarbeid.

I et spørsmål om hvor materialet til deres klesprodukter kommer fra, svarte Tadashi Yanai «Vi bruker det ikke [fra Xinjiang]», før han retter seg selv og sier «Faktisk, det blir for politisk om jeg sier noe mer, så vi stopper her». Det korte glippet vekker harme i Kina.

Koen Wellens, som er førsteamanuensis i Kina-studer ved UiO, forteller til ABC Nyheter sier at en del av reaksjonen skyldes historien mellom Kina og Japan.

– At det er snakk om et japansk firma gjør det ekstra følsomt for mange kinesere. Grunnen er at under andre verdenskrig okkuperte Japan store deler av Kina og utførte grusomheter.

Sinne mot «Asias Hennes & Mauritz»

Butikkjeden som spesialiserer seg på design og salg av klær, er populær i Asia og kalles for Asias Hennes & Mauritz. Uniqlo har satset på Europa i de siste årene, men har fremdeles en betydelig mindre markedsandel enn sin svenske konkurrent. Der Uniqlo har hatt stor suksess er i Kina, etter at de gikk inn på det kinesiske markedet i 2002, og har nå nesten ett tusen butikker.

Nå kan markedsandelen til Uniqlo trues av oppfordringer til boikott fordi bomull fra Xinjiang ikke brukes.

– Det er vanskelig å få full informasjon om det som skjer i Xinjiang. Det kan være problematisk når vestlige medier ikke får fri adgang til Xinjiang og blir tvunget til å bruke usikker informasjon.

– De fleste kinesere blir opprørt når noen kritiserer landet. Det er kanskje ikke spesielt at noen føler slik, når noen utenfor kritiserer landet. Om noen krever boikott av norske produkter ville nok flere nordmenn reagert.

Kjenner bare offisiell versjon

En kommentar på X sier «På tide å boikotte Uniqlo nå som alle vet at de snyter forbrukere ved å ikke bruke Xinjiang-bomull som er verdenskjent for sin høye kvalitet».

En annen bortforklarer anklagen om at det brukes tvangsarbeid, «Kina hjelper Xinjiang-provinsen ved å investere mye penger og oppmuntre private firmaer til å investere i Xinjiang. Vi kinesere mener at vi hjelper Xinjiang muslimer enn å tvinge dem».

– De fleste kinesere hører bare den offisielle versjonen. Majoriteten er ikke klar over hva som skjer, og tror på myndighetenes versjon om at det ikke er dårlige forhold i provinsen, forklarer Wellens.

– Den offisielle versjonen sier at uigurene blir skolert, skal inn på arbeidsmarkedet og hjelpes ut av fattigdom.

Dårlige forhold for menneskerettigheter

I intervjuet glapp det ut av sjefen for selskapet at de ikke bruker bomull fra Xinjiang i deres produkter. Den vestlige regionen i Kina huser en enorm bomullsindustri, men er også hjem til uigurer, en tyrkisktalende og muslimsk minoritet.

Kina kritiseres for behandlingen av uigurene og bruken av overvåkning og interneringsleire. En rapport fra FN mener at det foregår grove brudd på menneskerettighetene, og at det er troverdig at det er utbredd bruk av tortur og mishandling i leirene.

– Noen har undervist i arbeidsleirene og kommet seg ut og fortalt hva de så. Det er uigurere i utlandet, inkludert Norge, som ikke har hørt fra familiene sine, sier Wellens.

En undersøkelse fra BBC skal vise at Kina bruker tvangsarbeidere i bomullsindustrien. Kinesiske myndigheter benekter alle påstandene og hevder at bomullsfabrikkene er en del av et program for å løfte regionen ut av fattigdom.

– Det er ingen tvil at det er forhold i Xinjiang som ikke er i overenstemmelse med menneskerettighetene.

Trenger legitimitet

Årsaken til at Kina og kinesere reagerer så kraftig på kritikk har sitt opphav i landets moderne historie og kommunistpartiet som sitter ved makten.

Det kinesiske kommunistpartiet er ikke folkelig valgt, men har makt over 1.4 milliarder kinesere. Det er ikke mulig å styre uten noen form for støtte. Wellens forteller at mange kinesere synes at partiet gjør en bra jobb i forhold til økonomi, sikkerhet og at de står opp for Kina internasjonalt.

Siden de ikke er folkelig valgt, betyr det at om kommunistpartiet skulle slite med ett av de tre faktorene, mister de legitimitet og må styrke sin anseelse gjennom et av de to andre faktorene.

– Når det står dårligere til med økonomien, trenger partiet flere ben å stå på, og bruker nasjonalisme.

– Legitimitet bygger på å styrke nasjonalismen blant folket.

Den historiske årsaken kommer av det som kalles «Det skammelige århundre», et århundre da Kina slet veldig. Midten av 1800-tallet og frem til midten av 1900-tallet var en periode der Kina ble utsatt for utenlandsk innblanding, blant annet opiumskrigen, og strevde med interne strider og hang etter økonomisk de industrialiserte nasjonene i Vesten og Japan.

Når noen angriper og kritiserer Kina minnes mange kinesere hvordan de historisk ble behandlet av Vesten. For noen kan det virke som om Vesten ikke ønsker seg et Kina som har reist seg opp etter et århundre med skam.

– Når Trump stiller seg mot Kina og snakker om boikott og toll, fremstilles det i Kina som at USA er en dårlig taper som ikke kan konkurrere mot Kina på ærlig vis.

– For mange firmaer er det vanskelig. Om man anklager Kina for tvangsarbeid, blir mange kineserne sinte. Men det er vanskelig å finne ut om leverandører i Xinjiang faktisk bruker varer fra tvangsarbeid. Det kan være greie tilstander, men for å undersøke det må man bruke kinesiske selskap eller aktører og dermed forblir spørsmålet om de faktiske forholdene usikkert.