Kina og Russlands arktiske ambisjoner bremset av Ukraina-krigen

Forrige uke sjøsatte Russland en ny isbryter. President Vladimir Putin beskrev isbryterne som «uunnværlige for russiske planer i Arktis», som blant annet går ut på å danne en alternativ sjørute. I år fullførte Kina sin første hjemmeproduserte isbryter, Xue Long 2.

– Det er samarbeid mellom Kina og Russland. Kina ønsker å etablere en polarsirkelvei som er knyttet til sitt Belt and Road Initiative-prosjekt.

Det forklarer Gørild Merethe Heggelund, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, til ABC Nyheter. I de siste årene har forskningen hennes rettet seg mot Kinas interesser og involvering i Arktis.

Belt and Road Initiative-prosjektet er Kinas satsning på handelsruter over land og sjø for å sikre seg tilgang til markeder.

Mye potensiale

Kinas regjering viser interesse fordi de arktiske områdene er ressursrik, spesielt på fisk og energi. De skal blant annet inneholde så mye som 13 prosent av all ubenyttet olje og 30 prosent av alle uoppdagete gassreserver.

Det som også interesserer Russland og Kina er potensialet for skipsfart i nord. Med isbrytere og varmere klima kan skip seile gjennom Nordøstpassasjen i de arktiske områdene, i stedet for Det indiske hav og Suezkanalen.

– Den ruten vil kutte ned reisetiden, noen sier så mye som 30-40 prosent. Dermed kan shipping-industrien spare tid og penger. Det ligger absolutt i Kinas interesser, sier Heggelund.

«Nær-arktisk stat»

Folkerepublikken Kinas statsråd, som er den offisielle betegnelsen på Kinas regjering, la ut det som kalles «White Paper» i 2018, som handler om Kinas politiske mål i Arktis. Der skriver de at suvereniteten over Arktis tilhører de arktiske statene Norge, Danmark, Finland, Island, Sverige, Canada, Russland og USA.

Samtidig sier den kinesiske regjeringen at i sin arktiske politikk, anser de Kina som en «nær-arktisk stat» som blir direkte påvirket av Arktis. Derfor sier de at det også er viktig å satse på andre områder som vitenskap, miljøvern og utforskning.

– Det er ikke bare Russland de ønsker å samarbeide med. Kina ønsker også å arbeide med andre land, især de arktiske landene, som inkluderer Norge, understreker Heggelund.

Kina er ikke en del av Arktisk Råd, men har observatørstatus. Kinas polarinstitutt har også en forskningsstasjon på Svalbard som ble opprettet i 2004. Isbryteren Xue Long ble bestilt av Sovjetunionen og bygd på 1990-tallet i dagens Ukraina, mens Xue Long 2 er Kinas første hjemmeproduserte isbryter.

– Kina styrker sin arktiske kompetanse og teknologi.

Interesse for Norge

Norge fungerer som en endestasjon for Nordøstpassasjen mellom Europa og Asia. For sin strategiske beliggenhet, vekker Kirkenes interesse hos kineserne. Spesielt det kinesiske shippingselskapet China Ocean Shipping Company (Cosco), som er et av verdens største, ivrer etter å etablere seg i Kirkenes. Heggelund forteller at det har vært en del skriverier i media om at havnesjefen i Kirkenes har vært i kontakt med shippingselskapet.

Lokalt er man åpne for å tillate kinesisk skipsfart og tilstedeværelse i Kirkenes. Derimot er det mer skepsis på nasjonalt nivå. Det er frykt for den nasjonale sikkerheten i landet om man slipper inn Kina. Justisminister Emilie Mehl sier at regjeringen ikke vil åpne for kinesisk etablering i Kirkenes uten klare rammer som beskytter Norges sikkerhet.

Heggelund sier at Norge ikke ønsker å stenge døren for samarbeid med Kina. Det er åpent for å samarbeide på andre områder som forskning og miljøvern. Især klimaendringer som påvirker globalt, også Kina, er noe Norge gjerne samarbeider med andre. Forskning på miljøproblemer gjøres blant annet i regi av Arktis Råd, hvor kinesiske eksperter deltar i arbeidsgrupper om miljø og klima i Arktis.

Legges på is

Satsningen på de arktiske områdene, spesielt åpning for skipsfart, var hyllet i kinesiske og russiske medier.

– Det var mye «hype» i mediene som sa at dette skulle bli bra og lønnsomt.

Denne store skipstrafikken og lønnsomheten har ennå ikke materialisert seg, kan Heggelund fortelle. Det har vært få gjennomseilinger i Nordøstpassasjen. Det er mange utfordringer knyttet til infrastrukturen, hvor havner må oppgraderes og logistikken ikke strekker til. Det virker som kinesiske og russiske medier og konserner har overdrevet den foreløpige lønnsomheten.

– Det spørres om det er lurt å investere i infrastruktur og teknologi nå. Det har vært nesten ingen gjennomseilinger siden 2022. Det er en reduksjon i kinesernes tro på at dette faktisk er lønnsomt.

Utviklingen har ikke tatt av i den grad Kina hadde håpet da de la frem sine mål i «White Paper»-dokumentet i 2018. At det nesten ikke har vært skipstrafikk siden 2022 er ingen tilfeldighet.

– Det er helt klart er at Ukraina-krigen har komplisert satsningen i Arktis.

Russlands krigføring fører til at Kina er mer forsiktig med å støtte russiske prosjekter, av frykt for at Vestlige land skal påføre Kina sanksjoner som kan påvirke økonomien. Det at de bygger sin fjerde isbryter viser at de har interesse i området, men at det ikke ligger øverst på agendaen.

– Krigen har gjort at dette ligger i bakgrunnen og ikke blir prioritert av Kina.

– Akkurat nå er det lagt litt på is, legger hun til.