Politikk

Kina og Russland kan bli Talibans redning

Sjansen for tettere samarbeid mellom Taliban, Kina og Russland øker, jo mer samtalene mellom USA og Taliban stilner.

Taliban-ledere deltar på 1-årsjubileumsseremonien for overtakelsen av Kabul.
Publisert Sist oppdatert

Mandag denne uken var det ett år siden Taliban gjenopptok kontroll over Afghanistan, etter nesten 20 år med amerikansk tilstedeværelse i landet.

Med Taliban tilbake ved makten har forholdene til afghanerne, da særlig kvinner og jenter, blitt verre. Landet kjemper også for å gjenopplive dets livløse økonomi og ta tak i den alvorlige humanitære situasjonen.

Det siste året har Vesten prøvd å opprette en dialog med Taliban.

Blant annet det mye omtalte Norge-besøket i januar i år, som høstet både ros og kritikk.

Etter at al-Qaida -lederen Ayman al-Zawahiri ble drept i et amerikansk droneangrep i Kabul for noen uker siden, har derimot samtalene stilnet. Det åpner for et tettere samarbeid mellom Taliban og ikke-vestlige land som Kina og Russland , skriver Al Jazeera.

Anklager hverandre for brudd på avtale

Mye av årsaken til stillheten skal være at USA anklager Taliban for å ha skjult al-Zawahiri, noe som er brudd på 2020 Doha-avtalen mellom de to landene.

Taliban på sin side mener også at USA har brutt avtalen, ved å ikke anerkjenne det Islamske Emiratet Afghanistan (IEA) som landet offisielt er kjent som under Taliban-styret.

Stillheten betyr blant annet at frigjøring av de afghanske midlene USA har fryst har stoppet opp, og at Vesten tviholder på sanksjonene mot Afghanistan.

– Risikoen er betydelig for at penger frigitt til Taliban vil finne veien uunngåelig og direkte inn i al-Qaidas lommer, sa Nathan Sales, tidligere amerikanske ambassadør og koordinatoren for terrorbekjempelse mellom 2017-2021 etter attentatet mot al-Qaida-lederen.

Med tanke på at Afghanistan allerede har lite midler, betyr dette at den humanitære krisen i landet forverres.

Ser på IS som en større trussel enn al-Qaida

Land som Russland, Kina og Iran ser derimot på IS som en større trussel enn al-Qaida. Og så lenge de fortsetter å bekjempe IS, tror Anatol Lieven, seniorforsker ved Quincy Institute of Responsible Statecraft, at disse landene vil ha en «viss sympati» for Taliban og IEA.

– Fiendtlighet til IS er med på å forklare hvorfor Russland og Kina nådde ut til Taliban i årene før deres seier i august 2021. Det er derimot fortsatt langt fra den typen økonomisk støtte som Taliban trenger. Russland har ikke det å gi, og Kina har alltid vært ekstremt forsiktig med denne typen utdelinger, sier Lieven.

I tillegg vil de nok bekymre seg for at Taliban kan la andre ikke-statlige organisasjoner de selv har konflikter med bruke deres territorium. Som for eksempel Kina med uigurenes Øst-Turkestans islamske bevegelse (ETIM), sier Claude Rakisits, en æreslektor ved Institutt for internasjonale relasjoner ved Australian National University.

Ser på Afghanistan som viktig for å utfordre USA

Hvis Taliban klarer å overbevise Kina og Russland om at de forplikter seg til å bekjempe IS og samtidig nekte ETIM et fristed i Afghanistan, er det trolig at både Moskva og Beijing vil hjelpe Taliban med å omgå vestlige sanksjoner, skriver Al Jazeera.

Sammen med Iran vil de nok i fremtiden se på Taliban som en partner som kan utvide deres innflytelse i Stor-sentral-Asia, og på den måten utfordre særlig USAs hegemoni.

Av Russland, Iran og Kina tror Al Jazeera at det er Kina som er den makten som kan gjøre med for Taliban i fremtiden.

Blant annet ved at kinesiske selskaper vil komme til å investere i Afghanistan og på den måten redusere skadene forårsaket av sanksjonene. Dette vil igjen gi Kina en fordel til å få tilgang til Afghanistans dyrebare mineralreserver av sjeldne jordarter, kobber, litium, jernmalm og andre naturressurser.

– Afghanistan har lenge vært ansett som en kirkegård for erobrere – Alexander den store, det britiske imperiet, Sovjetunionen og nå USA. Nå går Kina inn - ikke bevæpnet med bomber, men byggeplaner, og en sjanse til å bevise at forbannelsen kan brytes, skrev Zhou Bo, en ekspert på global sikkerhet som tidligere tjente som senior oberst i Kinas folks frigjøringshær i en kronikk i NY Times, bare fem dager etter at Taliban tok kontroll over Afghanistan i fjor.