Karpe – ut av dammen

Om to år skal de ut i ukjent farvann. Men nå har de sluppet det de antyder er det siste de gir ut av musikk.

– Vi er på en måte ferdig med nye prosjekter som Karpe, sier Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid (41).

Det nye prosjektet «Overtime/Overkill», der flere av sporene gikk rett til topps på Spotify, er en leting i arkivet. En samling av uutgitte demoer fra hele karrieren, lydopptak fra studio, bilder og annet. Målet med det nye prosjektet var å runde av på en roligere måte, ifølge duoen.

Det var en måte for Karpe å fortelle det de hadde lyst til å fortelle om hvordan artistlivet har vært, både for sin egen del og for dem som er interessert i å bla gjennom arkivet.

– Det dreier seg om å vise de store, små, fine, flaue øyeblikkene og på en måte godta dem, sier Chirag Rashmikant Patel (41).

– Det er jo kjempe … Du skal ikke tøffe deg på vei ut, syns jeg, da.

Sci-fi

Få norske artister har gjennomført så overdådige, kompromissløse ideer på en så stor skala: Utsolgt Oslo Spektrum x 10, Karpe World-festival, oppgjør med kjellerrasister og tastaturkrigere – og gjøre indisk folkemusikk til norsk popmusikk. I norsk offentlighet får de mye ros for å ha bidratt til et åpnere og mindre fremmedfiendtlig Norge.

De tenker tilbake til en tid der man kunne feile uten at det ble dokumentert og kunne bli spredt i sosiale medier. Der de hadde friheten til å gå på scenen og tabbe seg ut uten at det hadde samme konsekvenser for ettertiden som i dag.

– Vi var jo den siste generasjonen som kunne danse, slåss og bli forelsket og nekte for det på mandagen, sier Magdi.

– Å få lov til utvikle seg i det. Vi fikk lov til å øve, teste og feile og vokse opp i en tid der vi kunne nekte for forsøket vårt på en scene uti Valdres på en fredag. Så var det glemt når vi kom til Oslo, fortsetter Chirag.

26 år senere er de allemannseie, noe de ikke tar for gitt.

– Det er jo sci-fi, liksom. Men for oss er det dypere. Jeg vet jo på en måte hvor jeg skulle vært. Det er ikke sånn at det er flere generasjoner siden jeg skulle vært i en landsby i Vest-India – det er så langt unna, sier Chirag og viser med pekefingeren og tommelen et nesten ikke-eksisterende gap.

Brutal dynamikk

Med et tett samarbeid over et helt artistliv er det nærmest uunngåelig at det oppstår gnisninger. Men de bedyrer at de aldri har vært uvenner.

– I vår spede start kranglet vi fordi vi var 15–16 år, og alt er konflikt uansett. Men vi har ikke latt det eskalere etter det, sier Chirag.

Dynamikken mellom dem har alltid vært brutal – og spesielt de siste årene. Derfor får de ofte spørsmål i kreative sammenhenger om de egentlig er venner.

Om Chirag synes en idé er dårlig, sier han at den suger. Han mener det sparer veldig mye tid.

– Jeg får ofte en egen SMS av Magdi når vi har møtt nye mennesker. Så sier han: «Du må legge til en vennlig tone og en emoji». Og så sier jeg, åja, okei, det er ikke deg, ja. Dette er mennesker som … De vil trives på jobb, sier han og ler.

– Vi trives best når det er hardball. Mellom oss da. Og så er det selvsagt hensyn å ta, sier Chirag om den direkte tonen.

Lang prosess

– Det er rart å snakke så mye, vedgår Chirag.

Det er sjelden de tar seg tid til å sette seg ned med pressen og snakke ut. Rett før intervjuet ble de minnet på det: «Dere snakker jo aldri», ble de fortalt.

Det er mange år siden sist, tror de, og snakker om et Lindmo-intervju i 2021.

Prosessen med å gi seg har vart helt siden 2010. Det var første gang det ble et tema. I 10–15 år har temaet vært oppe med jevne mellomrom. Men gang på gang har de klart å finne ny motivasjon til å holde det gående.

Og gang på gang har de klart å revitalisere seg og holde seg relevante.

Over og Outkast

Mange artister har sine 15 minutter i rampelyset, andre strever med den vanskelige andreplata. Noen gir seg etter tre album. Hva er det som gjør at Karpe har klart å ha den norske offentligheten i sin hule hånd i hele 26 år?

De mener nysgjerrighet, kunstnerisk rastløshet – og hverandre – er noe av svaret.

– Jeg må liksom videre. Skal vi sjekke ut neste rom. Skrur på lyset og løper rundt og klatrer, sier Magdi.

De sier de har veldig stor respekt for soloartister. Chirag skjønner ikke hvordan det er mulig. Når de er to, er de dobbelt så sterke, sier Magdi.

– Jeg trenger bare å utvikle halvparten av de evnene man trenger hvis han tar den andre.

Nå skal de ut i det ukjente igjen, men på en annen måte. Ut på åpent hav. Ingen reunion, ingen comeback. Det lover de. Ingen Kaizers Orchestra, a-ha eller som andre kjente rapduoer, Clipse eller Outkast.

– Et fløytealbum fra meg, det skal du ikke se bort fra, ler Magdi med henvisning til den ene halvdelen av duoen Outkast, Andre 3000, som ga ut et jazzalbum i 2023.

– Men at Karpe ikke gjør noe comeback, ja, det kan vi garantere.