Karen-Anna Eggen om angrepene i Russland: – Velger å trosse advarslene

Denne uken har det blitt rapportert om at ukrainske styrker har tatt seg inn i den russiske grenseregionen Kursk i Russland.

Den amerikanske tenketanken The Institute for the Study of War (ISW), som delvis er finansiert av amerikansk våpenindustri, har meldt at styrkene har befunnet seg flere kilometer inne på russisk territorium.

Russlands president Vladimir Putin har omtalt det hele som en stor provokasjon. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har sagt at Russland får smake sin egen medisin.

Overfor ABC Nyheter sier forsker Karen-Anna Eggen ved Forsvarets høgskole at angrepet vi har sett i Kursk blant annet trolig har som mål å presse og ydmyke Kreml ved å bringe krigen til den russiske befolkningen.

Her kan du lese mer om krigen i Ukraina!

Får et forklaringsproblem

Tidligere denne uken ble det ifølge guvernøren i Kursk evakuert flere tusen sivile russere som følge av inntrengingen. På spørsmål om hvordan en slik offensiv kan påvirke folkeopinionen i Russland svarer Eggen at det selvsagt kan påvirke lokalbefolkningen.

Hvordan det slår ut i befolkningen for øvrig er imidlertid vanskeligere å si.

– Mye av informasjonstilgangen er nøye kontrollert, så trolig klarer russiske myndigheter å styre fortellingen enn så lenge. Spørsmålet er hvordan det vil slå ut om Ukraina klarer å ta mer territorium - og befeste sine posisjoner, sier Eggen.

– Skremmer et slikt angrep Kreml?

– Ja, det tenker jeg. Hver gang Ukraina slår hardt tilbake eller overrasker på slagmarken får Kreml et forklaringsproblem.

Se video: Her slår ukrainske styrker til om natta

Underdogen slår tilbake: – Velger å trosse advarslene

Siden Russlands gikk til fullskala krig mot Ukraina i februar 2022 har sistnevnte blitt regnet som den svake part. Samtidig har det vært nærmest en «forståelse» av at Ukraina ikke kan svare Russland med samme mynt.

– Deler av dette er drevet av frykten for at Russland da vil kunne eskalere til bruk av atomvåpen, sier Eggen.

– Sjokket blir vel ekstra stort for Putin når Ukraina ser hans røde streker i kortene og velger å trosse advarslene og ta med krigføringen inn på russisk territorium, legger hun til.

I løpet av de siste to og et halvt årene har Kreml flere ganger uttalt seg om røde linjer de har advart mot å krysse. Flere slike linjer har imidlertid blitt krysset.

– Ekstra ille for Kreml

I juni 2023 startet Jevgenij Prigozjin og Wagner-gruppen en marsj fra det østlige Ukraina mot Moskva etter en konflikt mellom Prigozjin og deler av det russiske forsvarsdepartementet.

Marsjen tok imidlertid slutt før leiesoldatgruppen nådde den russiske hovedstaden.

Krigføringen på russisk territorium denne uken kan tyde på underliggende systemiske utfordringer i Russland, forklarer Eggen.

– Nå, som da Prigozjin gikk mot Moskva, bærer reaksjonen fra russiske myndigheter preg av at ingen helt vet hva de skal gjøre.

– Det blir ekstra ille for Kreml all den tid etterlatt inntrykk etter Prigozjin-marsjen også bærer preg av inkompetanse og manglende evne til å slå ned på angrep.