– Kan bli langt verre enn hva vi ser for oss

Denne artikkelen ble først publisert av Finansavisen.

– Vi står overfor et sjokk som overgår det vi for øyeblikket kan se for oss, sier ESB-sjef Christine Lagarde i et intervju med The Economist. Der forteller hun hva krigen i Iran og stengingen av Hormuzstredet vil bety for verdensøkonomien.

Den korte oppsummeringen: det kan bli stygt.

For store skader

Lagarde peker på at markedene kanskje er for optimistiske – og overbevist om å forbli optimistiske – i håp om at et positivt scenario vil materialisere seg og ting går tilbake til den gamle normalen innen relativt kort tid.

At et positivt scenario materialiserer seg er imidlertid ikke hovedscenarioet i Den europeiske sentralbanken.

– For mye har allerede blitt skadet og det er ingen måter hvor det kan bli gjenoppbygget på i løpet av noen måneder. De fleste snakker om flere år, sier ESB-sjefen.

Eksperter om rentebanen: Renten kan settes opp to ganger i år

nyheter

Tidligere ble Qatars største gassanlegg ødelagt av iranske rakettangrep.

Videre peker hun på at man først innser effekten av hendelser som Hormuz-krisen gradvis, og hva det betyr for de globale forsyningskjedene. Hun bruker innsatsfaktorene i mikrochiper som eksempel.

– Helium fraktes gjennom Hormuzstredet og er kritisk viktige for å lage mikrochips. Med mindre man finner ut av det vil det relativt raskt få konsekvenser for prisen av mikrochipper, på grunn av at en av råvarene ikke er tilgjengelig.

– Dette er en krise hvor vi fra en dag til den neste forstår hva de faktiske konsekvensene vil være, hvilke land som blir hardest rammet og hvilke råvarer som det vil være høyest etterspørsel etter.

– Det fører til en forsinket forståelse av hvor alvorlig den pågående krisen er, sier Lagarde.

Les også: Europas sentralbanksjef sier hun vil sitte tiden ut

Advarer mot krisetiltak

Tidligere har tommelfingerregelen i sentralbankenes rentesetting vært å se gjennom kortvarige sjokk på tilbudssiden, og ikke heve rentene.

– Det ikke lenger sant, sier Lagarde.

Til intervjuerens irritasjon sier Lagarde rett etterpå at hun ikke vet om rentene må heves nå, fordi sjokket kan fortsatt være kortvarig og det brer fortsatt om seg i økonomien.

– Sjokket kan være stort, men kortvarig.

På spørsmålet om å kutte avgifter og subsidiering drivstoff er riktig vei å gå svarer hun at situasjonen nå er annerledes enn under pandemien og energikrisen i 2022.

– Det er ikke like stort finanspolitisk handlingsrom nå som det var tidligere. 

– Forhåpentligvis har lederne lært av det som skjedde under covid og spesielt energikrisen i 2022. Jeg sa nylig til europeiske ledere "vær forsiktig med hvor bredt teppe dere legger over økonomien", sier Lagarde.

Hun viser til at tiltakene som eventuelt må implementeres må være målrettede, og man må være sikre på at man treffer husholdningene med lav inntekt.

På spørsmålet om det kan være en idé å gjenåpne for russisk gass til Europa svarer hun kategorisk nei.

Vil ha penger tilbake til Europa

For å styrke Europas fremtid vil hun styrke det ene markedet, dernest ville hun fokusert på kapitalmarkedenes rolle i å investere.

– Du trenger penger, og pengene er her. Vi sparer som ekorn, vi har masse små hull fylt med penger her og der. Bare at de pengene er mer ofte «der» enn «her», sier hun og viser til investeringer utenfor Europa.

For å få penger til å investeres i Europa må kapitalmarkedene være «enkle, attraktive og profitable».