Kampen-drapet: – Jeg visste at jeg skulle drepe Tamima

Forklaringen fra 18-åringen i sal 250 i Oslo tingrett tegner et bilde av hvordan en ungdom inne på sitt eget rom kan bli så radikalisert at det oppstår en konkret plan om å drepe.

I løpet av et par år satt Djordje Wilms og fordypet seg i fascistisk historie og ekstrem vold på internett. Etter hvert endret interessen seg, og den unge gutten bestemte seg for å gjøre noe selv.

Og det var miljøarbeideren i barnevernsboligen hvor han selv bodde, som ble målet.

Under utspørringen fra de pårørendes bistandsadvokat Anette Skjerven Arnkværn svarte 18-åringen at han i dag angrer på drapet. Bistandsadvokaten lurte på hvorfor.

– Fordi hun var et uskyldig offer, svarte Wilms.

– Et lett offer

På spørsmål fra aktor Cecilie Schløsser Møller avviste Wilms at det lå noe dypere under beslutningen om å drepe en kvinne.

– Jeg tenkte at hun var et lett offer, da. Fordi hun var jente. Så lettere å ta henne rent fysisk. Jeg visste at jeg var fysisk sterkere enn henne.

Tidlig på sommeren 2025 bestemte Wilms seg for å drepe den 34 år gamle miljøarbeideren Tamima Nibras Juhar fordi hun var muslim. Han bestilte militærhjelm, bukser, genser og støvler på internett. Samt en stor jaktkniv.

– Fordi jeg ble motivert av at jeg ville se ut som en militant som kjempet for hvit makt. Det var liksom det motivet var. Og derfor gjorde jeg det jeg gjorde, sa Wilms, som mente at han tilhørte et høyreekstremt miljø på nettet.

– Glad og stolt

Datoen for drapet ble satt til en lørdag Juhar skulle ha vakt i den private barnevernsinstitusjonen Gemt. De to var sammen på kvelden, spiste, og så gikk Tamima på sitt rom. Litt over midnatt stormet Wilms inn til henne med jaktkniven og gjennomførte planen han hadde satt seg.

På spørsmål om hva han tenkte etter det brutale drapet, svarte 18-åringen at han følte seg glad og stolt over å ha drept en muslim.

Midt på natten satte han kursen for Hedalen der planen var å stjele våpen for siden å dra til Hønefoss hvor han ville angripe en moské. Denne planen var imidlertid svært dårlig og falt fullstendig i fisk. I stedet bestemte han seg for å overgi seg til politiet. Uten penger tok han en drosje til Stortinget hvor han ble pågrepet uten dramatikk.

Grusom handling

Da rettssaken begynte mandag, erkjente 18-åringen straffskyld for drap. Han hevder tiden i varetekt har ført til at han nå ser hvilken grusom handling han foretok 24. august i fjor på Kampen i Oslo.

Likevel forklarte 18-åringen seg med en tilsynelatende letthet og uten sterk innlevelse på statsadvokatens spørsmål rundt selve drapshandlingen. Påtalemyndigheten har i tiltalen beskrevet hvordan Tamima Nibras Juhar ble drept av 69 knivstikk. 18-åringen protesterte i retten iherdig mot det høye antallet.

– Jeg var ganske sikker på at det var 20 til 30 ganger At det skal ha vært 69 ganger nekter jeg å tro, sa den tiltalte og ga uttrykk for at det måtte være en feil fra rettsmedisinerne.

Ikke tiltalt for terror

18-åringen var først siktet for både terror og drap, men ble ikke tiltalt for terror. Påtalemyndigheten har betegnet drapet som rasistisk motivert, noe som kan være straffeskjerpende.

– Terskelen for å bruke terrorbestemmelsen er høy. Påtalemyndigheten har kommet til at det ikke er tilstrekkelig bevis for at tiltalte hadde terrorhensikt, sa statsadvokat Oda Karterud i sitt innledningsforedrag.

Hun varslet en mulig påstand om forvaring for 18-åringen.

18-åringen forklarte først i avhør at drapet var politisk motivert, og at han ønsket å spre frykt i samfunnet. I april endret han forklaringen og erkjente straffskyld for drapet.

Forsvareren: – Et skadet barn

18-åringen oppga i retten at han er tysk statsborger. Foreldrene kom fra det tidligere Jugoslavia, men hadde møtt hverandre i Tyskland og fått to barn i et turbulent forhold. Tysk barnevern var inne i bildet før Wilms i 2013 flyttet med foreldrene til Norge.

Der endte moren og barna på krisesenter, før den unge gutten ble tatt hånd om av barnevernet og plassert i fosterhjem, og deretter i boligen på Kampen.

– Vi vil få et bilde av et skadet barn i utgangspunktet, som har hatt lite sosial kontakt med andre. Han har tilbrakt mye tid foran PC-en og det han har funnet der. Det har da skjedd en radikalisering som endte i dette, sa forsvarer Petter Mandt.