Jusprofessor tror ikke på gjenåpning mot Jan Helge Andersen i Baneheia-saken

Tidligere denne uka ble det kjent at det har blitt gjort funn av DNA fra Baneheia-dømte Jan Helge Andersen på kroppen til den eldste jenta, Lena Sløgedal Paulsen (10).

Andersen er bare dømt for drapet på Stine Sofie Sørstrønen (8), og medvirkning til overgrep på begge jentene. Dette fikk han en fengselsdom på 19 år for, som han også har sonet.

– Betyr ikke at man kan bevise at Andersen gjorde det

Jusprofessor ved Universitetet i Oslo, Alf Petter Høgberg, sier til VG at vi fortsatt ikke vet hvorvidt han også har drept Paulsen, og understreker at det eneste som er sikkert er at det er sådd alvorlig tvil om beviskravet mot Viggo Kristiansen.

– Det eneste man har å bygge på er utsagnet fra Andersen. Det at man ikke kan bevise at Kristiansen begikk drapet, betyr ikke at man kan bevise at Andersen gjorde det, sier Høgberg til avisa.

Andersen har også hele tiden nektet for å ha forgrepet seg på Paulsen, men er dømt for overgrep mot Sørstrønen. DNA-funnene som ble kjent mandag kveld knytter derimot Andersen til overgrep mot den eldste jenta også.

Ifølge opplysninger VG har fått, skal det ikke være funnet DNA som knytter Viggo Kristiansen til verken overgrep eller drap i den nye etterforskningen.

Vil trolig stå uløst

Etter at saken ble begjært gjenopptatt tidligere i år, er det statsadvokatene i Oslo som nå skal vurdere om de har tilstrekkelig bevis mot Viggo Kristiansen for å ta ut ny tiltale mot ham i dobbeltdraps-saken.

Jusprofessor Høgberg mener de nye DNA-funnene fra Andersen styrker Kristiansens sak, men om Kristiansen skulle bli frifunnet, tror han at drapet på Lena Sløgedal Paulsen vil stå uløst.

– Dette vil etter alt å dømme ikke medføre noen gjenåpning av saken mot Jan Helge Andersen. Han er dømt for medvirkning til i alle fall misbruk av den jenta de har funnet DNA på. Om det så viser seg at han har misbrukt henne i tillegg til å medvirke til det, er han allerede dømt for overtredelse av det aktuelle straffebudet, sier han til VG.

Maksimalt to års tilleggsstraff

Professor i politivitenskap ved Politihøgskolen, Morten Holmboe, sier også at det ikke er noen automatikk i at Andersen er skyldig i drapet på Paulsen, selv om Kristiansen blir frikjent, fordi prinsippet om rimelig tvil også gjelder for ham.

Dersom det skal være aktuelt å reise ny sak mot Andersen, må det altså være fordi bevisene viser uten rimelig tvil at han er skyldig også i det drapet som han er frifunnet for, sier Holmboe.

Det kreves også at det ikke er rimelig tvil om straffeskylden for at det skal bli domfellelse i den nye saken. En eventuell ny dom kan derimot ikke føre til mer enn to års tilleggsstraff sier professoren, siden Andersen ble dømt til 19 år i den opprinnelige saken, og strafferammen var 21 år.